«Alt den ser, vil bli drept»: Ukraina innrømmer at autonome AI-droner tok russiske liv uten menneskelig kontroll

Avsløringen kom på et pressearrangement i regi av den ukrainske ambassaden, der dronefabrikanten Aleksandr Kokhanovskyj beskrev en hendelse som markerer et historisk vannskille i moderne krigføring. Testen skal ha funnet sted for rundt to år siden, under de harde kampene rundt byene Bakhmut og Tsjasiv Jar.

«Vi skyter den bare opp, og vi vet at alt vil dø. Alt som befinner seg i dette området, vil bli drept. Det er ingen forbindelse til dronen i det hele tatt, du kan ikke se videoen, ingenting. Alt den ser, vil bli drept,» sa Kokhanovskyj ifølge en gjennomgang av saken i UNILAD Tech.

Ti kvadrokoptere ble sendt mot frontlinjen, fløy mellom tre og fem kilometer i omtrent ti minutter, og aktiverte deretter den autonome modusen. Operatøren kunne verken se hva dronene gjorde eller avbryte angrepet. Ifølge Kokhanovskyj omfattet tapene «et par soldater og en lastebil», som senere ble verifisert av menneskestyrte rekognoseringsdroner, skriver Slashdot i sin omtale av saken.

Første gang AI dreper på egen hånd

Dronene krever menneskelig forhåndsplanlegging med kartlagte geografiske områder og angrepsparametere. Når de først er i lufta, identifiserer og angriper de imidlertid mål uten et eneste godkjenningstrinn fra en operatør.

Det er nettopp denne siste sperren, det såkalte «human in the loop»-prinsippet, som det internasjonale samfunnet i over et tiår har forsøkt å verne om. Ifølge Kokhanovskyj er ukrainske styrker formelt sett ikke tillatt å automatisere det siste steget, men han mener selv reglene bør endres.

Den ukrainske dronefabrikanten forklarte at det dreier seg om en engangstest, og at teknologien ikke er rullet ut i større skala. Det ukrainske forsvarsdepartementet har ikke svart på henvendelser om hendelsen.

FN kjemper mot klokken

For FNs generalsekretær António Guterres er meldingen om en faktisk testkjøring nøyaktig det scenariet han har advart mot i årevis.

«Det er ingen plass for dødelige autonome våpensystemer i vår verden,» sa Guterres på et møte i FNs generalforsamling i mai 2025, refererer FNs egen nyhetstjeneste. Han la til at «menneskelig kontroll over bruk av makt er avgjørende», og at «vi kan ikke delegere beslutninger om liv og død til maskiner».

Guterres har bedt verdens stater inngå en juridisk bindende avtale innen 2026 som forbyr fullt autonome våpen uten menneskelig oversikt. Forslaget ble først lansert i FN-rapporten «A New Agenda for Peace» fra juli 2023, forklarer kampanjen Stop Killer Robots. Over 120 land støtter nå arbeidet, men en mindre gruppe militariserte stater som selv utvikler slik teknologi, har bremset prosessen.

Norge midt i dronekappløpet

Saken kommer på et tidspunkt der Norge selv øker tempoet kraftig på droneområdet. Regjeringen la 1. desember 2025 frem en egen dronestrategi for forsvarssektoren, som «fastsetter regjeringens overordnede rammer og ambisjoner for Forsvarets bruk av droner og evne til forsvar mot dem».

Strategien åpner for første gang for testing av bevæpnede droner i Norge, og Forsvarsdepartementet søker aktivt samarbeid med norske teknologimiljøer innen kunstig intelligens, sensorteknologi og autonomi.

I april 2026 signerte forsvarsminister Tore O. Sandvik en avtale i Kyiv om å produsere ukrainske droner i Norge, som del av initiativet «Build with Ukraine». De første systemene skal etter planen leveres tilbake til Ukraina før sommeren.

«Å støtte Ukrainas forsvarskamp er det viktigste vi gjør for Norges sikkerhet,» uttalte Sandvik i forbindelse med avtalen.

Stortinget har imidlertid ennå ikke tatt en eksplisitt prinsipiell stilling til hvor grensen skal gå for autonome dødelige våpensystemer uten menneskelig kontroll, og hvilken norsk linje som skal følges i FN-forhandlingene som etter Guterres' tidsplan skulle vært i mål i år.

Et presedens som ikke lar seg viske ut

Selv om hendelsen skal ha skjedd for to år siden, er det først nå den er bekreftet offentlig av en navngitt kilde i den ukrainske forsvarsindustrien. Den internasjonale Røde Kors-komiteen og rustningskontrollmiljøer har lenge advart mot at programvare overtar avgjørelser om liv og død, med fare for både feilidentifikasjon av sivile og angrep på egne styrker.