16-årsgrensen på sosiale medier kan ryke: Norge og EU i klinsj

Selve loven ligger klar og er sendt på EØS-høring, men håndhevelsen står og venter på at Norge og EU blir enige om hvem som skal holde plattformene i ørene.

Striden handler om EUs forordning om digitale tjenester, kjent som DSA (Digital Services Act), som regulerer ansvaret til store nettplattformer. Det er denne loven som skal tvinge selskaper som Meta, TikTok og Google til å kontrollere alderen på brukerne sine.

Lovforslaget om 16-årsgrensen skal etter planen legges fram for Stortinget innen utgangen av 2026, og grensen skal gjelde fra 1. januar det året barnet fyller 16.

Hvem skal straffe nettgigantene?

Kjernen i konflikten er enkel å beskrive, men vanskelig å løse. Norge, Island og Liechtenstein er ikke EU-medlemmer, men er knyttet til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. De tre EFTA-landene ønsker at deres egen kontrollinstans, ESA, EFTAs overvåkingsorgan, skal håndheve DSA-reglene og kunne ilegge bøter til teknologiselskapene.

EU-kommisjonen avviser dette. Brussel mener at kun kommisjonen selv kan håndheve de strengeste reglene mot de aller største plattformene, en linje den norske regjeringen mener går lenger enn EØS-avtalen åpner for.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) bekreftet overfor VG at forhandlingene har trukket ut. "Det er prinsipielle spørsmål som må avklares, og som tar tid å finne løsninger på," sa hun.

Jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen mener EU virker lei av to-pilar-modellen som EØS bygger på, der EFTA-landene har egne kontrollorganer parallelt med EUs egne.

Hva betyr striden for foreldre og barn?

For familier er kjernespørsmålet praktisk: når kan ikke barna mine lenger lage konto på Snapchat eller TikTok?

Regjeringen har valgt det den selv kaller en kohortløsning. Aldersgrensen følger fødselsåret, slik at hele klassetrinn slipper inn samtidig fra 1. januar det året de fyller 16. I praksis vil barn være minst 15 år gamle når de får tilgang.

Selve aldersjekken skal plattformene stå for. "Med denne loven setter vi en reell standard for trygghet på nett. Dette vil gjøre at plikten til å overholde aldersgrensen faller på plattformene, som må bruke aldersverifisering," uttalte Tung da loven ble sendt på EØS-høring 8. mai.

EU har på sin side utviklet en egen aldersverifiseringsapp, som ifølge kommisjonspresident Ursula von der Leyen er klar til bruk. "Nettselskaper kan stole på vår aldersverifisering, så det er ikke lenger noen unnskyldninger," sa hun.

Et åpent tidsvindu

Hva som skjer hvis striden ikke løses i tide, er foreløpig uklart. Tung har antydet at aldersgrensen kan tre i kraft før DSA er innlemmet i norsk rett, men hele systemet med kontroll og bøter henger på at jurisdiksjonsspørsmålet blir avklart.

Inntil Norge og Brussel finner en løsning, ligger ansvaret for hva barn gjør på telefonen fortsatt der det alltid har ligget: hos foreldrene.