Nyheter
Svindlere kan smette falsk SMS inn i samme tråd som banken din: Ett grep avslører meldingen
Falsk SMS kan nå dukke opp i samme tråd som meldingene fra banken din.
Kriminelle forfalsker avsender-navnet på tekstmeldinger slik at svindel-SMS-en legger seg rett inn i den eksisterende tråden fra DNB, Posten eller offentlige etater. Resultatet er en melding som ser ut som den kommer fra en avsender du allerede stoler på.
Teknikken kalles SMS-spoofing, og Telenor beskriver den slik: svindlere manipulerer avsender-ID-en på tekstmeldinger, slik at de ser ut til å komme fra hvem som helst. Det ekstra skumle, påpeker selskapet, er at de falske meldingene legger seg inn i samme meldingstråd som tidligere, legitime meldinger fra den virkelige avsenderen.
Samme mekanisme kan også vise ditt eget mobilnummer som avsender. Telenor forklarer at spoofing er når svindlere ringer eller sender melding fra et falskt telefonnummer, et norsk nummer du stoler på, eller til og med ditt eget. Programvaren skjuler det faktiske nummeret og gir svindelen en sterk lokal troverdighet.
Et digitalt skjold stopper millioner av forsøk
Mobiloperatørene Ice, Telia og Telenor har siden november 2024 kjørt et felles filter som blokkerer svindelforsøk med forfalskede norske numre. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) kaller det «Norges digitale skjold», og Nkom opplyste i juni 2026 at over 98 millioner svindelforsøk med norske telefonnumre var blokkert siden filteret ble innført.
Les også: Kjøper du tech til jul: Tre grep avslører om telefonen faktisk er ny
Samtidig har trusselbildet flyttet seg. I sommer meldte Nkom om økt svindelaktivitet fra telefonnumre som ser ut til å være danske, forteller svindelekspert Johannes Vallesverd i Nkom. Svindlerne utgir seg for eksempel for å være fra en offentlig etat eller et parkeringsselskap og ber deg trykke på en lenke.
Ifølge en undersøkelse Nkom bestilte, har nær én av fem nordmenn selv opplevd å bli svindlet.
Lenken i SMS-en er varsellampen
Det ene grepet som fortsatt avslører nesten all SMS-svindel, er lenken. Nkom er tydelige: Logg aldri inn med BankID via lenke i SMS. Sjekk alltid nøye før du trykker, og be heller om å få ringe tilbake selv via offisielle kanaler.
Regelen er enkel fordi bankene selv har gjort den enkel. BankID sender aldri SMS-meldinger med lenker, og banker, politi, Økokrim eller andre myndigheter vil aldri be deg oppgi koder eller passord over SMS eller telefon. Står det en lenke i meldingen, uansett om tråden ser riktig ut, og uansett hvilket nummer som står som avsender, er meldingen falsk.
Les også: Lovet toppytelse i gaming, men bremset telefonen: Samsung får 140 millioner i bot
Advarselstegnene som følger med er gjenkjennelige: hastverk («kontoen din er sperret»), krav om umiddelbar handling, eller en forespørsel om å laste ned en app. Telenor oppsummerer rådet slik: stol på magefølelsen, det er lov å legge på.
Trenden med falske SMS-er som ser ut til å komme fra kjente avsendere, er godt dokumentert i Norge fra før, falske pakke-SMS-er fra Posten og DHL har truffet norske mobilbrukere i bølger gjennom året, og bruker samme avsender-forfalskning som nå også rammer bank-tråder.
Slik beskytter bankene avsendernavnet sitt
Bakenfor det digitale skjoldet finnes et mer spesifikt grep for selve SMS-navnet. Bedrifter kan registrere og sikre sine avsendernavn hos Telenor og andre mobiloperatører, en tjeneste som kalles Sender ID Protection. De fleste norske banker, store bedrifter og offentlige virksomheter har allerede sikret seg på denne måten, ifølge Telenor.
Beskyttelsen er ikke vanntett når svindelen kommer fra utenlandske mobilnett, men den har gjort det markant vanskeligere å forfalske norske bank- og myndighets-avsendere innenfor de norske operatørene. Mottar du en SMS med lenke som ber om BankID, koder eller kortopplysninger, går den rett i søpla, uansett hvem avsenderfeltet sier den kommer fra.
Les også: Smartklokken din måler blodtrykket, men ekspertene advarer: Resultatene kan villede deg hos legen
Les også: Robotstøvsugeren kjenner plantegningen av hjemmet ditt: Hva produsenten faktisk gjør med kartet

