Falsk SMS fra Posten og DHL starter nå: Slik avslører du svindelen på ett sekund

Svindlerne vet at nordmenn venter på pakker fra Black Friday-handelen 27. november og julegavene som skal fram innen 24. desember, og de bruker etterligninger av Posten, Bring, DHL og PostNord til å stjele kortopplysninger og BankID-koder.

Nkom har sammen med teleoperatører og banker stanset over 100 millioner svindelforsøk med norske telefonnumre de siste to årene, før de i det hele tatt nådde fram til mottakerne. Likevel sier én av fem nordmenn at de har blitt svindlet minst én gang i løpet av livet, og tapene fra digital svindel ble bare redusert med 265 millioner kroner fra 2024 til 2025.

«Digital svindel er et stort samfunnsproblem som rammer tusenvis hvert år», sier Nkom-direktør John-Eivind Velure i meldingen fra 29. september 2026.

Tre tegn som avslører en falsk pakke-SMS

Det første og viktigste kjennetegnet er lenken. Posten slår fast at de aldri legger betalings- eller innloggingslenker i tekstmeldinger. «Vi bruker aldri lenker på denne måten», skriver Posten på sine kundeservicesider, og viser til at ekte sporingsinformasjon kun finnes i Posten-appen og på posten.no eller bring.no.

Les også: Volkswagen bekrefter rimelig elbil som kan koste under 250.000 kroner: ID.Every1 får Level 2-kjøreassistent og Audi-teknologi

Det andre er domenet i selve lenken. Nkom peker på at svindel-SMS fra aktører som utgir seg for å være norske, ofte ender på noe annet enn .no, bruker lenkeforkortere som bit.ly, eller har et mistenkelig domeneoppsett før skråstrekene. Finner du en adresse som «posten-levering.com» eller «pakke-info.xyz», er det ikke Posten.

Det tredje er språk og hastverk. Posten lister opp tre advarselstegn i sin egen svindelguide: avsenderen vil at du skal gjøre noe raskt, det bes om brukernavn, passord eller kortopplysninger, og meldingen preges av at noe haster. Skrivefeil, rare formuleringer og en uventet frist på 24 timer er klassiske svindelmarkører, men moderne meldinger kan være skrevet på plettfritt norsk ved hjelp av kunstig intelligens, så lenken og domenet veier tyngst.

Også tidligere varianter som vi har omtalt, bygger på den samme oppskriften: en SMS om tollgebyr på en pakke fra utlandet er nesten alltid svindel, akkurat fordi Posten ikke krever inn toll via lenke i en tekstmelding.

Dette gjør du hvis du allerede har klikket

Posten har en egen veiledning for de som har gått i fellen. «Hvis du har oppgitt betalings- eller kortinformasjon er det viktig at du tar kontakt med banken din eller kortutsteder så fort som mulig. Har du oppgitt passord, bør du endre dette», skriver Posten.

Les også: Samsung lukker 62 sikkerhetshull på populære Galaxy-modeller: Sjekk om din er berørt

Konkret betyr det: sperr kortet umiddelbart via bankappen, bytt passord på kontoer der det samme passordet brukes, og aktiver tofaktor-autentisering på e-post og nettbank. Har du logget inn med BankID på en falsk side, kontakter du BankID-utsteder, altså banken din, med én gang. Politiet anbefaler at man anmelder forholdet, enten på nærmeste politistasjon eller ved å ringe 02800.

Slik varsler de ekte transportørene

Posten, Bring, DHL og PostNord sender alle pakkevarsler via SMS, men ingen av dem sender lenker du må klikke på for å betale toll, bekrefte adresse eller frigjøre en pakke. Posten understreker at de aldri sender SMS eller e-post med lenker som ber om personlig informasjon, uttalte Kenneth Tjønndal Pettersen i selskapets kommunikasjonsavdeling i forbindelse med en bølge av falske adressebekreftelser.

Venter du en pakke og mottar en SMS du er usikker på, åpner du Posten-appen og sjekker status på sendingsnummeret direkte. Står ingenting der, er sendingen enten ikke registrert ennå, eller SMS-en var falsk.

Nkom opplyser at skjoldet mot såkalt spoofing, som ble innført i november 2024, har redusert antallet svindelanrop og SMS-er som faktisk når fram til folk.

Les også: Ny EU-lov mot abonnementsfeller legges fram i november: Slik treffer den norske forbrukere

Les også: BYD har verdens raskeste elbillader klar: Men europeisk byråkrati stopper utrullingen