Følg oss her

Nyheter

Nettsidene bruker disse triksene mot deg hver dag: EU gjør dem snart ulovlige

EU-kommisjonen legger 11. november fram et lovforslag som skal forby manipulative designtriks på nett.

Publisert

d.

Nettsidene bruker disse triksene mot deg hver dag: EU gjør dem snart ulovlige

Falske nedtellingstimere, «bare 2 igjen på lager»-varsler som ikke stemmer, og avmeldingsknapper som er umulige å finne. Nesten alle nettbutikker og apper bruker den slags grep for å dytte deg mot et kjøp eller holde deg abonnent lenger enn du vil.

En stor europeisk atferdsstudie fant at 97 prosent av de mest populære nettsidene og appene i EU bruker minst ett slikt triks. Nå vil EU-kommisjonen gjøre praksisen ulovlig med en ny lov kalt Digital Fairness Act.

Lovforslaget legges fram 11. november 2026 og vil ramme alt fra Amazon og Netflix til TikTok. Reglene gjelder også i Norge gjennom EØS-avtalen.

Mørke mønstre som skal bort

«Mørke mønstre» er et samleord for grensesnitt som dulter brukeren mot en beslutning hun ellers ikke ville tatt. EU-kommisjonens egen gjennomgang av forbrukerretten definerer dem som «urimelige handelspraksiser som utnytter strukturen, utformingen eller funksjonene i digitale grensesnitt» for å påvirke valgene vi tar.

Les også: Fem triks svindlerne bruker på Finn.no akkurat nå: Slik stopper du dem

Konkret handler det om falsk hastighet (nedtellingstimere uten reell frist), falsk knapphet (lagerbeholdninger som ikke stemmer), skjulte avmeldingsknapper og gratisprøver som automatisk konverteres til betalt abonnement uten tydelig varsel. Forbruksskaden fra dark patterns og tilgrensende praksiser er anslått til minst 7,9 milliarder euro årlig i EU, en «konservativ beregning», rundt 92 milliarder kroner.

Avhengighetsdesign i søkelyset

Loven skal også ta tak i funksjoner som er bygget for å holde deg på plattformen lengst mulig. Europaparlamentets utredningstjeneste trekker fram «automatisk avspilling, uendelig rulling, varsler og belønninger for fortsatt bruk» som typeeksempler.

Dette er mekanismene du kjenner igjen fra TikTok, Instagram, YouTube og Netflix: videoen som starter av seg selv idet den forrige slutter, feeden som aldri tar slutt, og de små røde prikkene som trekker øyet. EU-kommisjonen varsler at skjerpede regler blir særlig strenge for tjenester som brukes av barn, noe som også henger sammen med EU Kids Act og aldersgrensene for sosiale medier.

Influensere må merke reklamen tydeligere

Et stort inspeksjons-sveip EU gjennomførte i 2024 avdekket at bare 20 prosent av influensere systematisk opplyste at innhold var kommersielt, 40 prosent gjorde opplysningen umiddelbart synlig, og 38 prosent brukte ikke plattformens egne merkeverktøy i det hele tatt. Digital Fairness Act skal harmonisere reglene på tvers av EU-landene og gjøre merkekravene tydeligere, slik at det blir enklere å se når en anbefaling på Instagram eller TikTok er betalt.

Les også: Gratis Chrome- og Firefox-utvidelser leser alt du gjør: Slik rydder du opp

Abonnementsfeller får konkrete regler

En egen bolk i loven er rettet mot «lett å melde seg på, umulig å melde seg av»-tjenester. Blant tiltakene som vurderes er krav om enkle avmeldingsmekanismer, påminnelser før automatisk fornyelse, og uttrykkelig samtykke før en gratisprøve konverteres til betalt abonnement.

Dette betyr det for norske brukere

Norge er bundet av EUs digitale regelverk gjennom EØS-avtalen, og Digital Fairness Act vil på sikt gjelde for alle digitale tjenester nordmenn bruker. Barnevakten anslår at reglene kan tre i kraft i EU rundt 2028, med norsk implementering 1-2 år etter når Stortinget har gjort sine vedtak.

Forbrukerrådet har i flere år presset på for akkurat denne typen regulering. I februar 2026 publiserte rådet en rapport om «enshittification», den systematiske forringelsen av digitale produkter etter kjøp, og oppfordret EU til å vedta en Digital Fairness Act som del av svaret.

Fristen for forslaget er 11. november 2026. Deretter skal teksten gjennom Europaparlamentet og Rådet før den kan vedtas, en prosess som ifølge CMS Law tidligst gir ikrafttredelse mot slutten av 2028.

Les også: Har du og familien separate mobilabonnementer: Dere betaler sannsynligvis hundrevis av kroner for mye

Les også: Barnet omgår skjermtidsbegrensningen likevel: Én innstilling foreldre glemmer stopper dem

Annonse