EU testet 173 billige gadgeter fra nettbutikker: Over halvparten hadde ulovlige mengder bly eller ftalater

Testen ble gjennomført av markedstilsynene i tretten europeiske land, deriblant Norge, under EU-kommisjonens felleskontroll JACOP 2025, og resultatene ble publisert av Kommisjonen 18. juni 2026. Snittprisen på de testede produktene var rundt 10 euro, altså cirka 115 kroner.

91 av de 173 produktene, 53 prosent, strøk på enten laboratorietestene eller merkingskravene. I 82 av tilfellene fant laboratoriene for høye nivåer av bly og kadmium i loddepunktene. I 51 av produktene fant de ftalater, plastmyknere, i isolasjon og kappen rundt USB-kabler, strømledninger og støpsler, altså i den myke PVC-en. Fem produkter hadde bromerte flammehemmere i harde plastdeler, og tre inneholdt heksavalent krom i metallskruer og metalldeler.

Alle disse stoffene er regulert av EUs RoHS-direktiv, som setter grenser for hvor mye tungmetaller, flammehemmere og plastmyknere elektriske og elektroniske produkter kan inneholde. Bly og ftalater er mistenkt å gi reproduksjonsskader og hormonforstyrrelser ved langvarig eksponering, mens kadmium er klassifisert som kreftfremkallende.

Norge var ett av tretten testland

Miljødirektoratet deltok i aksjonen og kjøpte selv inn tolv produkter fra fysiske butikker i Norge. Fem av dem viste seg å inneholde ulovlige mengder bly eller forskjellige ftalater, og ett manglet dessuten den obligatoriske CE-merkingen.

Les også: Reiser du med KLM: Gratis Starlink Wi-Fi også på de lange rutene fra 2027

«Det er nedslående at det fortsatt selges produkter som inneholder stoffer som har vært forbudt lenge», uttalte Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet, i pressemeldingen fra 24. juni 2026. Butikkene som solgte de fem produktene fikk pålegg om å stanse salget.

Produktkategoriene som ble testet er typiske for billig-elektronikken norske forbrukere handler på nettet: 107 billige USB- eller solcelledrevne dingser som vifter, høyttalere, smartklokker, lommelykter og hagelys, 32 kjøkkenapparater som brødristere, vaffeljern, miksere, sitruspresser og elektriske saltkverner, og 22 personpleie-produkter som hårtørkere, varmebørster, barbermaskiner, trimmere og massasjeapparater.

Billig-elektronikken selges også i nettbutikker som leverer til Norge

Av de 173 produktene ble 69 kjøpt på nett og 104 i fysiske butikker. Nett-utvalget inkluderer produkter som er identiske med dem som selges på plattformer der mange nordmenn handler. Nye forbrukerkrav fra EU, som også rammer billig-elektronikken norske nettshoppere kjøper fra Kina, er en del av bakteppet for at Kommisjonen prioriterer slike felleskontroller.

Flere norske tilsyn melder også løpende farlige produkter inn i EUs varslingssystem Safety Gate. Databasen er offentlig og søkbar for alle, og norske forbrukere kan selv slå opp en konkret modell gratis for å se om den er trukket tilbake. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er Norges nasjonale kontaktpunkt mot Safety Gate.

Les også: Elbilprodusentene sier du trygt kan lade til 100 prosent: Forskning viser at det kan ødelegge batteriet

Hva du bør se etter før du kjøper

Pris alene er ikke avgjørende, men svært billige kopi-gadgeter uten tydelig produsent eller importør er overrepresentert i funnene. Et første praktisk sjekkpunkt er CE-merking: produkter som selges i EU og EØS skal ha merket synlig, og en manglende CE-merking var nok til å gjøre ett av Miljødirektoratets fem norske produkter ulovlig å selge i seg selv.

RoHS-reglene har også fått enkelte tekniske justeringer i Norge i løpet av 2026. Endringer i produktforskriften kapittel 2a trådte i kraft 1. juli 2026 og gjelder blant annet nye unntak for bly som legeringselement i aluminium, stål og kobber. Selve grenseverdiene som ble brutt i JACOP-testen, ligger utenfor disse unntakene.

Safety Gate-portalen er tilgjengelig på ec.europa.eu/safety-gate og lar deg søke på produktnavn, kategori eller merke.

Les også: Slik ser Samsungs AI-smartbriller ut: Bilder og spesifikasjoner lekket

Les også: RAV4 Plug-in Hybrid trekkes tilbake: Programvarefeil kan slå av fremdriften i høy fart