Elbiler
To brukt-elbiler du trygt kan handle på Finn, og tre som skjuler regningen i det små
VW e-Golf og Kia Soul EV peker seg ut i budsjettklassen, mens Nissan Leaf II, Renault Zoe og Mazda MX-30 kan bli dyre overraskelser.
Markedet for brukte elbiler under 150.000 kroner er stappfullt av modeller som ligner på hverandre i annonsen. Forskjellen viser seg først når du har overtatt nøkkelen. En gjennomgang av fem populære budsjettmodeller peker på to åpenbare kjøp og tre feller som kan koste deg mye mer enn kjøpsprisen antyder.
Volkswagen e-Golf er den sikre inngangen. Modellen fra ansiktsløftningen i 2017 har en 35,8 kWh-batteripakke og rundt 230 km rekkevidde etter WLTP, og den regnes som den tryggeste veien inn i elbilhverdagen for en budsjett-kjøper. Svakheten er beskjeden hurtiglading på 40 kW og et batteri uten aktiv kjøling, så den er en pendler- og bybil, ikke en langturbil.
Kia Soul EV i andre generasjon fra 2019 og nyere er det andre trygge valget. De største variantene kommer med batteri på opptil 64 kWh og WLTP-rekkevidde opp mot 452 km, og den opprinnelige syvårsgarantien fra Kia følger ofte bilen. Typiske priser på Finn ligger mellom 150.000 og 190.000 kroner for 2020-modeller, og en reell sommerrekkevidde på rundt 320 km og 220 km om vinteren gjør bilen brukbar også utenfor bykjernen.
CHAdeMO-fella rammer Nissan Leaf
Nissan Leaf II kan virke som et røverkjøp fra rundt 100.000 kroner, men den sitter fast i en ladestandard på vei ut. Rundt 100.000 elbiler i Norge bruker fortsatt CHAdeMO-kontakten, de fleste er nettopp Nissan Leaf, men nybygg av CHAdeMO-ladere har stanset. Nye hurtigladestasjoner settes opp med CCS alene, og det finnes ingen godkjent adapter som lar en CHAdeMO-bil koble seg på en CCS-lader.
Les også: 10.000 batteritester slår fast: Brukte elbiler er ikke tikkende batteribomber
Selv Nissan har gitt opp standarden. Da den nye Leaf-generasjonen ble vist i Norge, var CHAdeMO-kontakten byttet ut med CCS. For en bruktkjøper betyr det at langturer i løpet av få år kan bli en jakt på stadig færre ladepunkter.
Et annet problem ved Leaf II er batteriet uten aktiv kjøling. Etter rundt 100.000 kilometer rapporteres det om kapasitetstap på opp mot 20 prosent, og tapet akselererer når bilen hurtiglades ofte i varmt vær.
Renault Zoe: regningen som ikke står i annonsen
Renault Zoe kan dukke opp til under 100.000 kroner på Finn.no, men lavprisene har en forklaring. Mange av disse bilene selges med aktiv batterileie, en kontrakt du må overta når du kjøper bilen.
Månedskostnaden ligger typisk mellom 700 og 999 kroner avhengig av kjørelengdebegrensning. På fem år betyr det 42.000 til 60.000 kroner i tillegg til kjøpsprisen, noe som visker ut hele prisfordelen mot en Zoe med inkludert batteri. Renault faset ut leie-modellen i Norge fra 2018, men biler importert fra Tyskland eller Frankrike kan fortsatt sitte med avtalen i behold. Sjekk alltid vognkortet og kontrakten med Mobilize før du skriver under.
Les også: Sju dager til å svare på Spotify-mailen: Overser familien den, ryker Premium i 12 måneder
Eldre Zoe-modeller mangler i tillegg CCS-hurtiglading, en begrensning som trekker ned bruksverdien på langtur.
Mazda MX-30: for lite batteri til norsk vinter
Mazda MX-30 har en pris som frister, men batteripakken er for liten til at bilen holder mål når kulden slår til. Med 35,5 kWh batteri og 200 km rekkevidde etter WLTP sitter du allerede tynt i den varme sesongen.
En kuldetest fra NAF og Motor viste at reell rekkevidde på norske veier faller til rundt 130 til 150 km i minusgrader, 25 til 35 prosent under WLTP-tallet. De tidligste norske eksemplarene manglet varmepumpe, og kabinvarmen alene spiser merkbart av batteriet. Rask hurtiglading er heller ikke en redning: Mazda har begrenset bilen til 40 kW CCS, og en lading fra 10 til 80 prosent tar rundt 43 minutter i målinger.
For den som skal bruke elbilen til mer enn kortere bytur, er MX-30 et teknisk sidespor.
Les også: Kinesere stormer Europa med billig ladbar hybrid: Her hjemme får du bare elbil-versjonen
Slik finner du den trygge brukte
Felles for de to vinnerne er at batteriet enten er godt nok dokumentert, eller at garantien fortsatt gjelder. Felles for de tre å styre unna er at risikoen ligger skjult, i en ladestandard på vei ut, i et månedsabonnement, eller i et batteri som ikke tåler norsk klima.
Før du skriver under: krev State of Health-rapport på batteriet, sjekk om bilen har CHAdeMO eller CCS, og be forhandleren eller selgeren legge frem eventuell batteri-leieavtale skriftlig. En enkel kontroll før kjøpet kan avsløre både batterislitasje og ladestandard, og spare deg for titusener i overraskelser.

