Kjøpte du ny bil etter sommeren: Et kamera overvåker ansiktet ditt hele kjøreturen

Kravet gjelder enhver personbil eller varebil som er type-godkjent fra og med den datoen, og det er en direkte følge av EUs reviderte sikkerhetsforordning. Norge er bundet gjennom EØS-avtalen og innfører de samme kravene som EU-landene.

Systemet heter Advanced Driver Distraction Warning, forkortet ADDW, og består typisk av et lite infrarødt kamera plassert nær rattet eller instrumentpanelet. Det følger med på øynene, hoderetningen og blikkretningen din mens du kjører, og slår alarm hvis det mener oppmerksomheten din har havnet for lenge et annet sted enn på veien.

Hjemmelen er EUs sikkerhetsforordning (EU) 2019/2144, kombinert med en delegert forordning som fastsetter de tekniske detaljene. Reglene er en del av det bransjen kaller GSR2, altså fase to av den store opprustningen av obligatoriske sikkerhetssystemer i nye biler.

Slik vet kameraet at du ser bort

Terskelen for når bilen varsler, er bygd rundt hastigheten. Over 50 km/t utløses advarselen hvis blikket ditt faller inn i en definert «distraksjonssone» i mer enn 3,5 sekunder. Mellom 20 og 50 km/t er grensen 6 sekunder, opplyser EØS-notatet fra Samferdselsdepartementet.

Les også: iOS 26 er satt opp feil som standard: Disse innstillingene spiser batteriet og sender data du ikke godkjente

Systemet skal fungere under både dag- og nattlys, og det aktiveres automatisk når bilen passerer 20 km/t. Du kan slå det av manuelt for en enkelt tur, men det slår seg på igjen neste gang bilen startes. En permanent avstenging er ikke tillatt etter regelverket.

Varselet kommer typisk som en kombinasjon av et visuelt signal, en lyd eller en vibrasjon i rattet. Det er bevisst gjort såpass påtrengende at det er vanskelig å overse, og det er hele poenget: EU viser til at uoppmerksomhet er en vesentlig årsak til dødsulykker, og estimerer at pakken av nye sikkerhetssystemer samlet skal kunne hindre over 25.000 dødsfall og 140.000 alvorlige personskader fram mot 2038.

Dataene skal ikke forlate bilen

Det tekniske regelverket legger harde grenser på hva kameraet har lov til å gjøre. Bildene skal behandles lokalt, altså i bilens egen datamaskin, og de kan ikke sendes videre til produsenten, servere eller tredjeparter. Ansiktsgjenkjenning i den forstand at bilen skal kunne identifisere hvem som sitter bak rattet, er heller ikke tillatt, ADDW skal fungere uten noen form for biometrisk identifisering av fører eller passasjerer.

Prinsippet som ligger under, kalles «closed-loop»: systemet analyserer bildet, gir et varsel om det trengs, og kaster det deretter. Det skal ikke lagres video, og ingenting skal ut av bilen.

Les også: Svindlere kaprer nummeret ditt via mobiloperatøren: Slik beskytter du BankID-en på to minutter

GDPR gjelder i tillegg til bilreglene. Så lenge et kamera peker mot et ansikt, utløser personvernforordningen krav om dataminimering, formålsbegrensning og sletting.

Kritikerne peker på det samme hullet

Problemet er at reglene ikke etablerer noen uavhengig kontroll av at bilprodusentene faktisk holder dataene inne i bilen. Flere personvernmiljøer har pekt på at regulatorene ikke har etablert mekanismer for uavhengig revisjon av closed-loop-kravet. Når maskinvaren først sitter i bilen, kan en programvareoppdatering i prinsippet endre hvordan dataene behandles, uten at utenforstående enkelt kan verifisere det.

Et konkret eksempel på bekymringen ble kjent da Volvo erkjente at selskapet behandlet sanntidsdata på eksterne skyservere, noe som i utgangspunktet strider mot closed-loop-arkitekturen. Også praktisk sett har systemet fått kritikk: tester i europeiske biler har vist at varslene utløses av helt dagligdagse ting som å kikke i sidespeilet, justere klimaanlegget eller skulle se etter barn i baksetet.

Noen modeller forsvant fra markedet

For enkelte biler ble regningen for å ettermontere kamera, bildebehandling og programvare for stor. Toyota GR86 og Subaru BRZ ble tatt helt ut av det europeiske markedet fordi de ikke lot seg oppgradere innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. Alpine A110 overlever på et unntak for små serier, mens Renault Zoe og Land Rover Discovery Sport også ble faset ut av europeiske ordrebøker.

Les også: WhatsApp slutter å virke på eldre iPhoner fra 30. november: Slik sjekker du om din er rammet

Det var sagt lenge før fristen traff: Statens vegvesen og andre nasjonale typegodkjenningsmyndigheter har gjennom hele innfasingen minnet produsentene om at nye type-godkjenninger etter 7. juli krever full GSR2-pakke.

For deg som har kjøpt en helt ny bil etter den datoen, betyr det i praksis at det sitter et kamera som følger med på blikket ditt så lenge bilen ruller fortere enn 20 km/t. Du kan slå det av for en enkelt tur, men ikke på permanent basis.

Les også: Ladbare hybrider koster 7.200 kroner mer årlig: T&E dokumenterer seksdobbelt CO2-utslipp