Europas tre største bilprodusenter samles mot Brussel: Vil stoppe forbudet mot bensinmotorer

De tre konsernene står for over 60 prosent av bilproduksjonen i Europa, og toppsjefene møttes på Paris Automotive Summit tirsdag 13. oktober. Der ba de felles om en utsettelse av EUs 2030-mål, som krever at nye biler i snitt skal slippe ut 55 prosent mindre CO2 enn i 2021, mens varebiler må kuttes med 50 prosent, melder nyhetsbyrået EFE.

Møtet samlet Volkswagen-sjef Oliver Blume, Stellantis-sjef Antonio Filosa og Renaults konsernsjef François Provost. Også Frankrikes industriminister Sébastien Martin og EU-kommisjonens visepresident for industri, Stéphane Séjourné, var til stede.

300.000 biler i spill hos Renault

Provost gikk lengst i å beskrive konsekvensene av å la kravene stå. «Hvis vi ikke får fleksibilitet i 2030, må jeg om et år foreslå for styret å kutte biler og 300.000 produksjonsenheter i Europa», sa han ifølge Reuters under toppmøtet.

Blume kalte 2030-målet en for høy terskel for bransjen og ba om regler som er tettere knyttet til faktiske markedsforhold. Filosa bakket opp forslaget og anslo at Stellantis er enig med de to andre i rundt 90 prosent av sakene.

Les også: Amazon lanserer armbånd som hører på alt du sier hele dagen: Bør norske forbrukere være bekymret for personvernet?

Trioen vil posisjonere seg som et europeisk svar på det klassiske Detroit-trekløveret, Ford, General Motors og Chrysler, som historisk har hatt tyngde nok til å flytte bilpolitikken i Washington.

Berlin og Paris allerede snudd

Presset fra industrien faller sammen med at den politiske grunnen under forbudet er i ferd med å skli. Tyskland og Frankrike ble 15. oktober enige om en felles posisjon som i praksis skroter EUs planlagte totalforbud mot nye biler med forbrenningsmotor fra 2035, melder Anadolu Agency.

Avtalen beholder et 90-prosent kutt i CO2-utslippene fra nye biler innen 2035, men fjerner kravet om at de siste ti prosent må kompenseres med klimanøytrale drivstoff. Dermed får produsentene fortsatt selge nye bensin- og dieselbiler etter 2035, så lenge flåtesnittet holder seg innenfor rammene. Overskridelser i 2030 kan nulles ut av reduksjoner i 2031, og CO2-kreditter kan bygges opp allerede fra 2029.

Til gjengjeld fikk Frankrike gjennomslag for stramere «Made in Europe»-krav: offentlige kjøp og støtteordninger skal favorisere biler bygd i Europa, og en større andel av batterier og nøkkelkomponenter må produseres på kontinentet. EU har tidligere i år foreslått en ekstra kjøperbonus for EU-produserte biler som ledd i samme linje.

Les også: Ni minutter til nesten fullt batteri: BYD Seagull blir den raskest ladende lille elbilen

Hva det betyr for norske bilkjøpere

Norge er allerede nesten ferdig med overgangen, 98,8 prosent av nye biler solgt i september var elektriske. Men modellutvalget her følger europeisk produksjon, og hvis VW, Stellantis og Renault bremser omstillingstempoet, påvirker det hvilke biler som utvikles og lanseres gjennom 2030-tallet.

Det fransk-tyske forslaget må nå gjennom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og de øvrige medlemslandene før det kan bli bindende lov.

Les også: Volkswagens billigste elbil er bestillbar: ID. Cross med LFP-batteri starter på 279.900 kroner