Leger blir stadig mer bekymret for én stor internetttrend

Medisinstudenter og unge leger advarer om at helseråd på nettet kan være i ferd med å endre forholdet mellom pasienter og helsepersonell.

Ifølge Medscape bidrar den økende bruken av Google-søk, KI-chatboter og influensere på sosiale medier til mer angst, forvirring og mistillit rundt medisinsk behandling.

Søker før legebesøket

Artikkelen, skrevet av medisinstudenter i samarbeid med IFMSA-Spain og Univadis Spain, hevder at pasienter i stadig større grad møter opp til konsultasjoner overbevist om at de allerede kjenner diagnosen sin.

Noen tror angivelig at de lider av alvorlige sykdommer etter å ha lest symptomer på nettet, selv når den faktiske tilstanden er relativt mild.

Forfatterne sier at denne trenden først oppsto med «Dr. Google», før den utviklet seg videre til bruk av KI-verktøy som ChatGPT og helseinnhold fra skapere på plattformer som Instagram og TikTok.

Selv om tilgangen til informasjon har økt kraftig, mener de at den faktiske helsekompetansen ikke nødvendigvis har blitt bedre.

Algoritmer mot medisin

Studentene advarer om at medisin bygger på klinisk vurdering og ikke isolerte symptomer eller mønstergjenkjenning fra internett.

De argumenterer for at KI-systemer ikke fullt ut kan ta hensyn til faktorer som sykehistorie, fysiske undersøkelser eller pasientens sosiale og økonomiske bakgrunn.

Ifølge artikkelen er moderne medisin i økende grad avhengig av svært individualiserte behandlingsmetoder fremfor generelle anbefalinger.

Forfatterne sier at algoritmestyrte råd risikerer å presse helsevesenet mot en «one-size-fits-all»-modell.

Risiko ved sosiale medier

Artikkelen kritiserer også viralt helseinnhold som lover raske løsninger på problemer som akne, vekttap eller hormonforstyrrelser.

Forfatterne peker spesielt på nettdiskusjoner om polycystisk ovariesyndrom, som enkelte steder nå omtales som PMOS.

De advarer om at «suksesshistorier» på sosiale medier ofte utelater viktig medisinsk kontekst eller regulerte behandlinger som brukes sammen med kosttilskudd.

Ifølge artikkelen blir selvdiagnostisering og selvmedisinering uten oppfølging stadig vanligere.

Problem med tillit

Til tross for bekymringene sier forfatterne at pasienter som søker informasjon på nettet som regel drives av frykt og usikkerhet snarere enn uansvarlighet.

De mener helsepersonell bør veilede pasienter mot pålitelige kilder i stedet for å avvise bekymringene deres.

«Det medisinske møtet handler om langt mer enn en diagnose; det innebærer empati, forståelse for pasientens situasjon og en helhetlig tilnærming», heter det i artikkelen.

Forfatterne konkluderer med at teknologi bør støtte helsepersonell i stedet for å erstatte lege-pasient-forholdet som bygger på tillit og vitenskapelig dokumentasjon.

Kilder: Medscape, IFMSA-Spain, Univadis Spain