Nettsvindlet med Vipps: Kredittkort er den eneste betalingen som gir deg lovfestet rett til pengene tilbake

Betaler du en nettselger med Vipps eller vanlig bankoverføring og det viser seg å være en svindler, har du i praksis ingen lovfestet rett til å få pengene tilbake fra banken. Det har du derimot om du bruker kredittkort.

Forskjellen ligger i hvordan norsk lov behandler de tre betalingsformene. Finansavtaleloven gir kortutstederen et selvstendig ansvar overfor forbrukeren ved kredittkjøp. En Vipps-overføring eller en kontonummer-betaling faller utenfor den regelen og behandles som en avtalt overføring der banken ikke er part i selve handelen.

Vipps-pengene er borte i det sekundet du trykker send

Når du har godkjent en Vipps-betaling til en konto du selv har valgt, regnes transaksjonen som autorisert. Banken har ikke gjort noe galt, og det finnes ingen automatisk refusjonsrett.

NRK har tidligere omtalt problemet, og Vipps' egen linje er klar: selskapet refunderer ikke svindel, og det er brukerens ansvar å sjekke at pengene faktisk er mottatt før en vare sendes.

Les også: Batterigarantien på elbilen din: Her er vilkårene produsentene ikke fremhever, og hva du må dokumentere

Også bankene har avvist å dekke slike tap. Overfor NRK forklarte kommunikasjonssjef Christian Haraldsen i Gjensidige situasjonen slik: «Vi kan ikke refundere penger i en slik sak. Vi har ikke hatt noe del i denne transaksjonen og har ikke mulighet til å avverge svindelen.»

Vipps anbefaler at du kontakter politiet raskt og varsler selskapet på e-post hvis du har blitt lurt, men understreker at forebygging er kundens eget ansvar. Vi har tidligere beskrevet hvordan Vipps-svindlere bruker en gjenkjennelig metode for å få ofre til å trykke ja.

Kredittkortet gir deg banken i ryggen

Betaler du med kredittkort, aktiveres en bestemmelse som endrer alt. Finansavtaleloven § 2-7 slår fast at forbrukeren ved kjøp av varer eller tjenester kan gjøre gjeldende de samme innsigelsene og pengekravene mot kredittyteren som mot selgeren, så lenge kreditten er gitt etter avtale mellom selger og kortutsteder.

Konkret betyr det at om nettbutikken ikke leverer, går konkurs eller viser seg å være rent bedrageri, kan du rette kravet direkte mot banken som har utstedt kortet. Banken har et selvstendig, lovfestet medansvar for kjøpet.

Les også: Polestar 2 er ferdigprodusert for godt: Her er hva norske eiere bør vite om service, reservedeler og andrehåndsverdi

Forbrukerrådet oppsummerer at ordningen gjelder når varen aldri kommer, tjenesten ikke blir levert, et arrangement avlyses, selgeren går konkurs, eller du har blitt svindlet. Debetkort gir en lignende, men avtalebasert beskyttelse fordi Visa og Mastercard praktiserer samme chargeback-regler for sine kortnettverk, men denne retten står ikke i loven slik kredittkortbeskyttelsen gjør.

Bankoverføring behandles som kontanter

En vanlig kontonummer-overføring står i samme kategori som Vipps: har du først godkjent utbetalingen selv, er pengene borte. Banken skal bare refundere når transaksjonen er uautorisert, altså utført uten din tillatelse.

Det regelverket står i finansavtaleloven § 4-30, som gjør betalingstjenesteyteren ansvarlig for tap som skyldes en ikke godkjent betalingstransaksjon. Kunden bærer da bare en egenandel på inntil 450 kroner, eller opptil 12.000 kroner ved grov uaktsomhet. Men regelen gjelder bare når noen andre har misbrukt kortet eller kontoen din. Har du selv trykket på knappen fordi du trodde du handlet med en ekte selger, teller transaksjonen som autorisert.

Du har 120 dager på å klage på kortkjøpet

Blir du lurt etter å ha betalt med kort, må du handle raskt. Fristen for å reise et chargeback-krav følger reglene til Visa og Mastercard, og er som hovedregel 120 dager fra kjøpsdatoen. Mange banker opererer internt med kortere frister enn 120-dagersregelen, så det lønner seg å reagere i det du mistenker at noe er galt.

Les også: Nødbremsen ser ikke barnet i refleksvest: Bare Mercedes CLA klarte ADAC-prøven

Prosessen går i tre trinn: Klag først skriftlig til selgeren med dokumentasjon, kontakt deretter banken og be om chargeback eller kortreklamasjon, og klag til Finansklagenemnda om banken avviser kravet. Vipps og kontonummer-overføringer er greie for betaling til folk du stoler på, men bør styres unna når du handler med en ukjent nettbutikk eller selger.

Les også: Vi har testet Dreames nye rettebørste: Én ting imponerer spesielt