69 prosent sliter med å avslutte abonnementer: Ny EU-lov skal gjøre det like enkelt

Over to tredjedeler av europeiske forbrukere oppgir at det er teknisk vanskelig å si opp digitale abonnementer. 44 prosent har endt opp med å betale for en ekstra måned eller mer uten å mene det, og 62 prosent har opplevd at inaktive abonnementer er blitt automatisk fornyet uten noen form for påminnelse.

Det kommer frem i grunnlaget for Digital Fairness Act, EU-kommisjonens kommende forbrukerlov. Forslaget er ventet lagt frem i løpet av fjerde kvartal 2026, altså før nyttår, ifølge Europaparlamentets lovsporing.

Siktemålet er enkelt: det skal være like enkelt å avslutte et abonnement som å melde seg på det.

Dette ligger på bordet

Den offentlige høringen gikk fra 17. juli til 24. oktober 2025 og fikk 3 341 svar. Blant funnene som dokumenterer behovet, beskrevet i en gjennomgang fra advokatfirmaet Freshfields, er at 55 prosent av forbrukerne mener tjenester bevisst legger inn hindringer i oppsigelsesprosessen. 34 prosent oppgir at de først fikk sagt opp etter lang tid, selv om de ble trukket månedlig, og 54 prosent fikk aldri noen bekreftelse på at oppsigelsen var registrert.

Les også: Apple holder to store lanseringer i oktober: Første MacBook Pro med berøringsskjerm ventes 27. oktober

Blant tiltakene som vurderes er en teknisk «klikk-for-å-avslutte»-funksjon, obligatoriske oppsigelsesbekreftelser, uttrykkelig forhåndssamtykke før en gratisperiode går over til betalt abonnement, og tydeligere opplysning om totalkostnader før man binder seg.

Rammer alle som opererer i EØS

Loven vil gjelde i hele EØS, inkludert Norge, og treffer dermed de store strømmetjenestene som Spotify, Netflix, HBO Max og Disney+, i tillegg til alt fra skylagring og nyhetsabonnementer til treningsapper og dating-tjenester.

Allerede i dag har norske forbrukere et visst vern. Forbrukertilsynet peker på at bindingstid på abonnement ikke kan overstige 12 måneder, og at oppsigelsestiden normalt ikke bør være lengre enn inneværende måned pluss én måned.

Problemet er ikke først og fremst reglene, men hvordan de følges opp i praksis.

Les også: Bruker du Revolut eller Wise som din daglige bank: Tre beskyttelser du ikke har der

En av fire sliter her hjemme

En studie fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, omtalt av forskning.no, viser at én av fire nordmenn opplever at det er komplisert å si opp abonnementer. Forsker Andreea Ioana Alecu har testet oppsigelsesprosessene og fant at flere tjenester krever rundt ti ulike steg før en kunde faktisk er ute av avtalen.

Hun peker på at selskapene bruker såkalte mørke mønstre, altså designgrep som skal få brukerne til å gi opp underveis. Gratisperioder som automatisk konverterer til betalende abonnement, bekreftelsesspørsmål som leder deg tilbake dit du kom fra, og oppsigelsesknapper som ligger gjemt bak flere menyer går igjen.

Det er disse grepene Digital Fairness Act skal gjøre ulovlige.

Mange betaler for tjenester de ikke bruker

For norske husstander kan den praktiske gevinsten bli merkbar. En undersøkelse fra Sparebank 1 og Respons Analyse viser at én av fem nordmenn har minst ett abonnement de ikke bruker, og 42 prosent har glemt at de har det.

Les også: Batterigarantien på elbilen din er ikke det du tror: Disse tallene avgjør om du er dekket

Fram til den nye loven er på plass, kan nordmenn selv rydde opp ved å gå gjennom banktrekk fra de siste tre månedene og si opp det de ikke lenger bruker. Alle de store strømmetjenestene lar deg i tillegg dele familieplanen med inntil fem personer i samme husstand, noe som kutter månedsprisen betydelig per bruker.

Kommisjonen har varslet at forslaget legges frem før årsskiftet. Deretter skal det gjennom forhandlinger i Europaparlamentet og Rådet før reglene kan tre i kraft i medlemslandene og EØS.

Les også: Ny norsk rekord: 98,8 prosent av alle nye biler solgt i september var elektriske