Millioner av nordmenn får SMS fra «Skatteetaten» om skatterefusjon: Tre tegn avslører at det er svindel hvert eneste gang

Skatteoppgjør-sesongen gjør Skatteetaten til et av svindlernes mest brukte skalkeskjul. Alle voksne nordmenn har et skattekort og venter på et oppgjør, og en melding om «refusjon på vei» eller «ubetalt restskatt» får mange til å trykke før de tenker. Sikkerhets- og beredskapsleder Ragna Fossen slår fast at falske meldinger som ber mottakeren klikke seg inn eller oppgi bankinfo, aldri kommer fra etaten selv.

«Skatteetaten sender aldri lenker uoppfordret på e-post eller SMS», sier Fossen.

Finans Norge melder samtidig at bankene i år stanset flere svindelforsøk enn tidligere, og at de hindret 1,5 milliarder kroner i å havne hos kriminelle. Men svindelen blir vanskeligere å kjenne igjen, fordi aktørene bruker kunstig intelligens til å pusse logo, språk og tone til Skatteetatens egen stil.

Tegn 1: Det ligger en lenke i meldingen

Dette er det enkleste sjekkpunktet. Etaten sender aldri en klikkbar lenke i en SMS eller e-post uten at du selv har bedt om det. Får du en melding der det står «trykk her for å motta refusjonen» eller «klikk for å oppdatere bankinfo», er det svindel. Det samme gjelder QR-koder i en e-post som angivelig skal føre deg til Altinn.

Les også: Eier du elbil: Fem tegn på at batteriet svikter, og hva du må gjøre

Regelen er den samme uansett hvilken offentlig avsender du tror står bak. Vi har tidligere skrevet om hvordan banken og Posten heller aldri sender SMS på denne måten.

Tegn 2: Noen ber om BankID, kortnummer eller kontonummer

Skatteetaten etterspør aldri bank- eller kredittkortopplysninger i disse kanalene, understreker etaten i sin advarsel mot falske refusjonsmeldinger. Blir du bedt om et BankID-passord, en engangskode fra bank-brikken, et kortnummer eller et kontonummer for å «motta refusjon raskere», er samtalen eller meldingen svindel, uansett hvor offisiell den ser ut.

En ny variant som har dukket opp i år, er at svindlere ringer og krever restskatt betalt via Vipps. Skatteetaten tar aldri telefonisk kontakt for å kreve inn skatt på denne måten.

Tegn 3: Avsenderen og språket skurrer

Hold musen over avsenderadressen i e-posten og les hele domenet. Ekte e-poster fra etaten kommer fra skatteetaten.no eller altinn.no, ikke fra varianter som «skattebyra.com», «skatt-no.com» eller lignende skrivefeil. Småfeil i språket, en logo som er klippet litt skjevt, eller en henvendelse som tiltaler deg med «Kjære skattyter» i stedet for ditt eget navn, er klassiske tegn.

Les også: Kontroversielt forslag vekker oppsikt i Italia: Elbiler skal få kjøre 130, bensinbiler bare 100 på motorveien

AI gjør det riktignok stadig vanskeligere å stole på språket alene. Finans Norge peker i sin nylig oppdaterte status på at svindlere bruker kunstig intelligens «i stadig større grad for å gjøre svindelen mer troverdig», og kombinerer sosiale medier, falske nettsider og mobil i samme angrep. Kombiner derfor dette tegnet med de to andre.

Dette gjør du hvis meldingen allerede ligger i innboksen

Rådet fra Fossen er enkelt: ikke trykk på noe i selve meldingen. Gå i stedet direkte til skatteetaten.no eller altinn.no og logg inn med BankID. All reell kommunikasjon om skattekort, skattemelding og skatteoppgjør ligger der inne.

Mistenkelige SMS-er og e-poster kan videresendes til [email protected], slik at etaten raskere avdekker nye varianter. Er du i tvil om en konkret melding, kan du ringe etatens informasjonsnummer 800 80 000 og få bekreftet om den er ekte før du klikker på noe.

Les også: Eier du en VW ID.3, ID.4 eller Cupra Born: Over 90.000 elbiler tilbakekalles i Europa for brannfare i høyspenningsbatteriet

Les også: EU-landene er ikke enige: Avstemningen om bensinbil-forbudet i 2035 utsettes igjen