Datasentrene sluker en fjerdedel av strømmen: EU-land vil skrote 27 år gammelt atomforbud

Et lovforslag lagt fram på vårparten skal fjerne det som i praksis er et 27 år gammelt forbud mot kjernekraft i Irland. Bak snuoperasjonen ligger en eksplosiv vekst i datasentre som betjener kunstig intelligens og skytjenester.

Fianna Fáil-politikeren James O'Connor står bak «Electricity Regulation (Removal of Nuclear Fission Prohibitions) Bill 2026», som skal oppheve paragraf 18(6) i den irske elektrisitetsloven fra 1999 og en tilsvarende bestemmelse i planloven fra 2024. O'Connor beskriver forslaget som en «once in a generation»-mulighet for irsk energisikkerhet.

Datasentrene tok igjen husholdningene

Statistisk sentralbyrå i Irland, Central Statistics Office (CSO), publiserte 7. juli 2026 tall som viser hvor kraftig datasenterforbruket har vokst. Målt elektrisitetsforbruk fra datasentre økte fra 6.973 GWh i 2024 til 7.663 GWh i 2025, en vekst på 10 prosent på ett år.

Andelen av landets samlede målte strømforbruk har eksplodert fra 5 prosent i 2015 til 23 prosent i 2025. Til sammenligning stod alle irske husholdninger til sammen for 28 prosent av forbruket i fjor. Alle andre brukere, inkludert husholdninger og andre bedriftskunder, økte forbruket med bare 2 prosent i samme periode.

Les også: Smartklokken lyver om kalorier: Feilen er stor nok til å sabotere treningsplanen din

Statsministeren snur

Taoiseach Micheál Martin, Irlands statsminister, har gått fra å avvise atomkraft til å åpne for teknologien. I august ba han irene slutte med «demoniseringen av datasentre», samtidig som han krever at videre vekst må være forenlig med landets klimamål.

Regjeringen har bestilt en teknisk utredning fra Sustainable Energy Authority of Ireland, som skal dekke både små modulære reaktorer (SMR) og konvensjonelle atomkraftverk. Utredningen skal mate en hvitbok som ventes innen utgangen av 2027. Realistisk sett kan ikke atomkraft bli en del av det irske strømsystemet før på 2040-tallet.

Importerer allerede kjernekraft

Argumentet om «atomfrihet» har lenge stått svakt i praksis: Irland kjøper daglig atomprodusert strøm via kabelforbindelser til Storbritannia, og når Celtic-forbindelsen til Frankrike åpner, øker importen fra franske reaktorer ytterligere. I dag kommer 39 prosent av irsk strømproduksjon fra gass og 33 prosent fra vind, mens netto import står for rundt 17 prosent.

Meningsmålingene har snudd i takt med regningene. En måling for Business Post viser at 43 prosent nå støtter å oppheve forbudet mot 28 prosent som vil beholde det.

Les også: Kast ikke den gamle telefonen: Slik gjør du den om til gratis overvåkingskamera i dag

Norsk strømnett merker det samme presset

Norge har ingen atomdebatt av irsk kaliber, men presset fra AI-datasentre kjennes også her. Norges datasentre brukte rundt 2,79 TWh strøm i 2025, en økning på 70 prosent fra året før, og NVE anslår at forbruket kan nå 6-8 TWh i 2030. Forskjellen er at norsk kraft er dominert av vannkraft med lave utslipp, Irland må velge mellom fossil gass, import og en atomdebatt landet trodde det var ferdig med.

O'Connors lovforslag skal behandles i Dáil Éireann i månedene som kommer, og den irske regjeringens hvitbok om atomkraft er ventet ferdig innen utgangen av 2027.

Les også: Polestar 4 hyllet som reisebil i test: Én svakhet skiller den fra Audi og BMW