Kameraer som registrerer hvert eneste bilskilt skaper frykt i USA: Hva skjer om de sprer seg til Europa?

Systemet er levert av selskapet Flock Safety, og det har vokst til å bli et av USAs tettest utrullede overvåkingsnett. Nå møter det motstand fra jurister, borgerrettighetsgrupper og enkeltbyer som trekker seg fra kontraktene.

Kameraene bruker automatisk skiltgjenkjenning, ofte forkortet ALPR eller ANPR, og de fotograferer alle biler, ikke bare mistenkte. Bilens skilt, farge, merke og skader lagres, slik at politiet i ettertid kan trekke ut en persons bevegelsesmønster over uker og måneder.

Politifolk brukte systemet til å spore ekspartnere

Kritikken har eskalert etter en rekke saker der politibetjenter har brukt Flocks database til private formål. En analyse fra Institute for Justice har identifisert minst 22 saker på landsbasis der betjenter skal ha misbrukt skiltlesere til å overvåke romantiske interesser eller demonstranter, og hoveddelen av tilfellene har skjedd siden 2024.

Den amerikanske borgerrettighetsorganisasjonen ACLU peker på at 120.000 kameraer nå er i drift, og at under én prosent av de skannede kjøretøyene er knyttet til kriminalitet. Organisasjonen advarer om at kontinuerlig bilsporing kan avsløre hvilke leger folk oppsøker, hvilke gudshus de går til, og hvilke politiske møter og protester de deltar på.

Les også: Google forbedrer Pixel Buds Pro 2 uten å selge nye ørepropper: Smartere støydemping via oppdatering og ny olivengrønn variant

Feilene får også konkrete konsekvenser. En audit hos politiet i Los Angeles viste at 161 biler ble feilaktig flagget som stjålet i løpet av to måneder, og at 32,3 prosent av varslene som ble gjennomgått, var unøyaktige. Når politiet rykker ut på et slikt varsel, blir stoppene ofte behandlet som «høyrisiko».

Byer river ned kameraene, søksmål på vei

Flere byer har begynt å trekke seg. Los Angeles-politiet lot pilotkontrakten løpe ut uten forlengelse, og Mountain View koblet ned sine kameraer etter at det ble oppdaget uautorisert deling av data. Motstanden har også tatt fysisk form: i Winona ødela innbyggere åtte Flock-kameraer på én helg.

I februar 2026 leverte advokatfirmaet Gibbs Mura sammen med Milberg PLLC et gruppesøksmål mot Flock Safety i San Francisco Superior Court. Søksmålet hevder at selskapet har brutt Californias personvernlov for skiltlesere ved å dele data med føderale og utenstatlige myndigheter, blant annet ICE og CBP.

Hovedadvokat David Berger sier i søksmålet at Flocks masseovervåkingssystem truer personvernet til innbyggerne i California, og at offentlig sikkerhet ikke kan brukes som en universalbegrunnelse for overgrep. Over 200 politimyndigheter i delstaten bruker teknologien.

Les også: 96 prosent av Månen forsvinner i skyggen: Slik ser du måneformørkelsen fredag morgen

I Norge er ANPR strengt regulert

Skiltgjenkjenning er ikke et ukjent verktøy for norske myndigheter, men bruken er langt mer avgrenset enn i USA. Statens vegvesen bruker ANPR til å sile ut kjøretøy for kontroll, og systemet skal fungere slik at data om kjøretøy uten avvik ikke lagres. For biler som blir plukket ut, slettes informasjonen etter én time, eller når kontrollen er ferdig.

Politiet har på sin side bare 70 mobile ANPR-enheter i drift, mot 74 i 2023, ifølge iNyheter. Utrykningspolitiets assisterende sjef Roar Skjelbred Larsen sier at UP gjerne skulle hatt ANPR i alle patruljene, men at det mangler en aktiv kontrakt for nytt utstyr. Politidirektoratet oppgir at det ikke foreligger konkrete planer om innkjøp.

Datatilsynets krav gjør Flock-modellen vanskelig

Selv om teknologien i seg selv finnes i Norge, ville en amerikansk-lignende utrulling støte på personvernregelverket. Datatilsynet slår fast at kameraovervåking krever et rettslig grunnlag, som regel en interesseavveining, og at formålet må være definert skriftlig før overvåkingen settes i gang.

I sin veileder skriver tilsynet at alle har en viss rett til sporfri ferdsel, og at kameraovervåking er et inngrep. Overvåkingen må være både nødvendig og forholdsmessig, og alternative tiltak skal vurderes først.

Les også: Mitsubishi Eclipse Cross EV har 87 kWh batteri - men lader som en snegle

Til det kommer EUs GDPR og den nye AI-forordningen, som klassifiserer sanntids-overvåking basert på kunstig intelligens som høyrisiko. En modell der en privat aktør fritt selger tilgang til kontinuerlige bevegelsesmønstre til hundrevis av lokale myndigheter, slik Flock gjør i USA, ville i praksis ha få lovlige veier å gå i Norge.

Spørsmålet flere personvernorganisasjoner i Europa nå stiller, er om regelverket faktisk vil stå seg når presset fra sikkerhets- og teknologibransjen øker.

Les også: Elbil-Europa henger i en tynn tråd: 98 prosent av celleproduksjonen sitter på asiatiske hender