Bilen din spionerer: 70 merker sender privat kjøredata til 12 land uten at du vet det

Bak rattet i en moderne bil sitter du sjelden alene. Kameraer i kupeen, mikrofoner, GPS og navigasjonssystem samler inn opplysninger om hvor du kjører, hvem du snakker med og hvordan ansiktet ditt ser ut, og mye av det sendes ut av landet før du rekker å tenke over det.

Det er kjernen i et politisk utspill fra Australian Electric Vehicle Association (AEVA), som denne uken har levert et forslag til den australske regjeringen om strengere regler for tilkoblede biler. Foreningen peker på at cirka 70 bilmerker som selges i Australia har hovedkontor i tolv ulike land, og at data fra kjøretøyene rutinemessig havner på servere i disse jurisdiksjonene.

Ansiktsskanning, stemmeopptak og hele reiseruten

Data som samles inn og ofte overføres til produsentens sky, omfatter stemmeopptak, ansiktsskanninger, kupékamera-materiale, presise kjøreruter, data fra navigasjonssystemet, synkroniserte telefonkontakter og lokasjonshistorikk, ifølge AEVA. Foreningen mener at store deler av dette bør behandles inne i bilen og bli værende der.

«2026 har vært et enestående år for elbil-opptak i Australia, men forbrukere over hele landet blir fortsatt sviktet av utilstrekkelig personvernlovgivning», sier AEVAs nasjonale president James Pickering i en uttalelse.

Les også: Ny forskning skremmer: AI er nå bedre til å lure deg i romantiske svindler

Bekymringen er ikke ny, men den er dokumentert i stor skala. Da Mozilla Foundation testet 25 store bilmerker, strøk samtlige på personverntesten. Bilbransjen ble kåret til den verste produktkategorien organisasjonen noensinne hadde vurdert. Ifølge konsulentselskapet McKinsey kan salg av bildata bli en industri verdt 750 milliarder dollar innen 2030.

AEVA vil ha innebygde stoppeknapper

Forslagene fra australierne handler både om hvor data lagres, og om hva du som eier kan gjøre med dem. Sensitiv informasjon skal etter forslaget behandles inne i bilen og oppbevares nasjonalt som standard, valgfri datainnsamling skal være avskrudd som utgangspunkt, og bileier skal ha rett til å se og slette egne opplysninger før bilen selges videre. AEVA vil også gjøre det lettere å dele diagnostikk-data med uavhengige verksteder, ikke bare med merkeforhandleren.

I tillegg vil foreningen at Australia skal ta i bruk FN-standardene UNECE R155 og R156, som stiller krav til cybersikkerhet og programvareoppdateringer. Reglene krever blant annet at kritiske systemer som brems og styring skilles fra infotainment.

Norske bilister har GDPR i ryggen, men saken er den samme

For norske eiere er det juridiske utgangspunktet et annet enn i Australia. GDPR gir allerede rett til innsyn, sletting og informasjon om hvilke data som samles inn, og Datatilsynet advarer om at tilkoblede kjøretøy fungerer som «tingenes internett på hjul», med utfordringer knyttet til uklart eierskap, manglende åpenhet og brukerkontroll. Personopplysningsloven krever at mengden data holdes til et minimum.

Les også: eBay betaler 55 millioner dollar: Selskapet organiserte trakassering mot bloggere som kritiserte dem

EUs dataforordning (Data Act) har vært i kraft siden 12. september 2025 og gir eiere av tilkoblede produkter, biler inkludert, rett til å få tilgang til data bilen genererer og dele dem med tredjeparter som eget verksted eller forsikringsselskap. Ytterligere krav om at data skal være tilgjengelige «by design», gjelder fra 12. september 2026.

Praktisk betyr det at norske bileiere allerede kan be produsenten om innsyn i hva bilen samler inn, og be om at data slettes. Mange biler har også menyer der du kan skru av deling av bruksdata, kupékamera og stemmeassistent, funksjonene ligger ofte dypt i innstillingene og er slått på ved levering.

Les også: Tesla passerer 10 millioner elbiler: Alene om milepælen, men veksten har stoppet