Hertz dumpet 30.000 elbiler: Nå satser utleiegiganten på selvkjørende robotdrosjer

Under to år etter at Hertz kvittet seg med 30.000 elbiler og bokførte milliardtap, oppretter selskapet en helt ny divisjon som skal drifte Ubers robotdrosje-flåte i USA.

Den nye enheten heter Oro Mobility, og ble annonsert 30. april i år sammen med en bredere avtale med Uber. Oro er et eget operativt selskap under Hertz og skal fungere som et driftslag mellom teknologi-plattformer og forbrukere: lading, vedlikehold, reparasjoner, rengjøring og bemanning av depoter.

Første store oppdrag er Ubers premium robotdrosje-tjeneste i San Francisco-området, som etter planen rulles ut senere i 2026. Kjøretøyene er Lucid Gravity, en elektrisk luksus-SUV, utstyrt med Nuros selvkjøringsteknologi.

Fra elbil-flopp til robotdrosjer på under to år

Kursendringen er påfallende. I januar 2024 varslet Hertz salg av 20.000 elbiler fra utleieflåten, og planen ble senere utvidet til 30.000 biler, hovedsakelig Tesla Model 3. Hele avviklingen var gjennomført ved utgangen av 2024, og året endte med et konsern-tap på 2,9 milliarder dollar.

Les også: EU-parlamentet vedtok gratis håndbagasje med 646 mot 12: Ryanair og EasyJet må skrote en av sine mest lønnsomme inntektskilder

Begrunnelsen den gang var ubønnhørlig: kundene ville ikke ha elbilene, reparasjonskostnadene var høyere enn ventet, og Teslas gjentatte prisfall sendte annenhåndsverdien i kjelleren. Utleiegiganten ble et internasjonalt eksempel på hvor galt en elbil-storsatsing kunne gå.

Nå bygger selskapet altså en enda mer ambisiøs strategi for de samme kjøretøyene, bare med en helt annen forretningsmodell.

Uber tar risikoen, Hertz tar driften

Nøkkelen ligger i hvem som eier bilene. Denne gangen er det ikke Hertz som fyller opp balansen med tusenvis av elbiler som mister verdi. Ubers luksus-robotdrosjer bygger på en avtale der Uber har forpliktet seg til å kjøpe minst 20.000 Lucid Gravity over de neste seks årene og investert 300 millioner dollar i Lucid Motors.

Hertz sitter i den andre enden og selger tjenester: å holde kjøretøyene rene, ladet og kjørbare gjennom sitt eksisterende nettverk av verksteder og depoter. Det er nettopp det Hertz allerede er god på fra tradisjonell bilutleie.

Les også: VPN-sjokkrapport: Over halvparten av appene bruker utdatert sikkerhetskode selv etter oppdatering

«Hertz har brukt over hundre år på å mestre komplekse flåteoperasjoner i stor skala, og Oro er slik vi setter den erfaringen i arbeid i den neste æraen av mobilitet», uttalte Hertz-sjefen Gil West da pressemeldingen ble sluppet i april.

Andrew Macdonald fra Uber pekte på det samme i den felles kunngjøringen: kombinasjonen av Ubers plattform og Oros flåte-kompetanse skal møte det selskapene tror blir sterkt økende etterspørsel etter samkjøring.

Menneskelige sjåfører først, selvkjørende senere

Avtalen omfatter mer enn selve robotdrosjene. Oro driver også en parallell tjeneste med sjåfør-førte biler for Uber. Etter et pilotprosjekt i Atlanta i fjor er tjenesten aktiv i Los Angeles og San Francisco, og en tilsvarende lansering i det nordlige New Jersey ble varslet i den samme kunngjøringen.

Modellen er den samme uansett: Oro eier bilene, ansetter sjåførene der det trengs, og setter kapasiteten inn på Uber-plattformen. Overgangen fra menneskelige sjåfører til autonome kjøretøy er en gradvis prosess, ikke et bryter-skift, og Hertz posisjonerer seg til å tjene penger uansett hvilken retning teknologien tar først.

Les også: Genial privat-hack: Folk spiller Disney-musikk for å stoppe smarte briller fra å filme dem

Norske storbyer ligger bak, men trenden kommer

Foreløpig er robotdrosjer et amerikansk fenomen i storskala, med Waymo, Zoox og nå Uber-Lucid-Nuro-alliansen som de tydeligste aktørene. For norske forbrukere er hovedbudskapet et annet: elbil-tilbakeslag som ble tolket som strukturelle, kan snu seg raskt når forretningsmodellen endrer seg.

Hertz solgte fra seg elbilene fordi utleie til privatkunder ikke fungerte. Selskapet kjøper seg inn i den samme teknologien igjen fordi kommersiell flåte-drift for en tredjepart har en helt annen risikoprofil. Det er en påminnelse om at det ofte er forretningsmodellen, ikke selve teknologien, som avgjør om et elbil-veddemål blir en suksess.

Les også: Smartlading av elbil: Ny analyse avslører nøyaktig hvor mye du sparer på strømregningen