AI
Fra 2. august merker Google alt AI-innhold: Dette betyr endringen for deg
Google skal fra søndag merke alt syntetisk innhold og advare mot deepfaker i EU.
Fra 2. august 2026 må alle store AI-aktører i EU merke maskinskapt innhold slik at både mennesker og programvare kan se hva som er ekte. Google signerte EUs frivillige Code of Practice on Transparency of AI-Generated Content den 24. juli, ni dager før pliktene slår inn.
Kravene kommer fra artikkel 50 i EUs AI-lov, og Europakommisjonen publiserte den endelige kodeksen 10. juni som et tilstrekkelig frivillig verktøy for å oppfylle loven. Signatarer får en tydelig etterlevelsesvei, mens ikke-signatarer må dokumentere egne løsninger overfor nasjonale tilsynsmyndigheter.
Hva du kommer til å se
To ting endres i praksis. Alt innhold som er skapt eller endret av AI, lyd, bilde, video og tekst, skal ha maskinlesbare merker som gjør det mulig å detektere at innholdet er kunstig. Merkene er usynlige for det menneskelige øyet, men kan leses av verktøy som verifiserer innhold.
I tillegg kommer synlige advarsler i to tilfeller: på deepfaker, altså AI-innhold som kunne oppfattes som ekte fotografi, video eller lyd av virkelige personer, og på AI-generert tekst om saker av samfunnsmessig interesse, med mindre en redaksjon har gått god for innholdet. EU har utviklet et sett standardiserte ikoner for merkingen.
Les også: Etter OnePlus-flukten fra Europa: Nothing-medgrunnlegger avviser 12-markeders-exit som «fake news»
SynthID og industri-samarbeid
Google støtter seg på to teknologier. SynthID er selskapets eget digitale vannmerke som legges inn i AI-genererte bilder, lyd, video og tekst. Ved siden av bruker Google industri-standarden C2PA (Coalition for Content Provenance and Authenticity), som sporer opphavet til digitale filer gjennom hele redigeringskjeden. Google har også samarbeidet med Apple, ElevenLabs, Kakao, Nvidia og OpenAI for å gjøre vannmerkene interoperable på tvers av plattformer.
Google er samtidig uttalt bekymret for hvordan reglene vil oppleves av vanlige brukere. «Hvis nettinnhold oversvømmes med overlappende AI-merker og juridiske ansvarsfraskrivelser, blir det vanskeligere for folk å få den tydelige konteksten de trenger», skriver selskapets EU-sjef for offentlig politikk, Karen Massin, i Googles egen kunngjøring.
Straffen for å ignorere reglene
For selskapene er innsatsen betydelig. Overtredelser av artikkel 50 kan koste inntil 15 millioner euro eller 3 prosent av global årsomsetning, avhengig av hva som er høyest. AI-systemer som allerede er på markedet før 2. august, får en frist til 2. desember 2026 for å komme i mål med merkingen.
For norske brukere kommer endringen indirekte. Norge er via EØS-avtalen forpliktet til å innlemme AI-loven, men lovgivningen ventes å tre i kraft med noe forsinkelse sammenlignet med EUs frist 2. august. Google leverer imidlertid tjenestene sine likt i hele EØS-området, og merkingen som rulles ut i EU vil derfor være synlig også i norske søkeresultater og videofeeder.
Les også: 156 nye elbiler på seks måneder i Kina: Priskrigen kan utradere små produsenter
Les også: Storundersøkelse blant 78.000 bileiere: Elbileierne slår bensinbileierne klart på de fleste punkter

