Selv Google må rasjonere AI-kraft: Kapasitetskrisen sender priser oppover for både skytjenester og smarttelefoner

Google har innført ukentlige kvoter på Metas tilgang til Gemini-modellene etter at Mark Zuckerbergs konsern ba om mer regnekraft enn Google kunne levere. Ifølge en rapport fra Financial Times som Reuters har gjengitt, informerte Google sin nye storkunde allerede i mars 2026 om at selskapet "ikke kunne møte den fulle Gemini-kapasiteten Meta hadde søkt å kjøpe".

Begrensningene har forsinket flere av Metas interne AI-prosjekter, og selskapet har bedt egne ansatte om å være mer effektive med AI-tokens, altså de regneenhetene som måler forbruket. Også andre Google-kunder skal ha blitt rammet, men i mindre grad enn Meta.

Sky-etterspørselen overgår tilbudet

Bakteppet er at Google Cloud i første kvartal omsatte for over 20 milliarder dollar med en vekst på 63 prosent fra året før, samtidig som ordreboken med ikke-leverte avtaler nesten er doblet kvartal mot kvartal. Det er denne ubalansen som tvinger Alphabet til å åpne pengesekken på vidt gap.

Den 1. juni 2026 annonserte Alphabet en kapitalutvidelse på 80 milliarder dollar finansiert gjennom aksjesalg, blant annet med 10 milliarder dollar fra Warren Buffetts Berkshire Hathaway. Begrunnelsen var direkte: selskapet opplever "sterk etterspørsel etter AI-løsninger og tjenester fra bedrifter og forbrukere på nivåer som overgår tilgjengelig leveringskapasitet".

I tillegg har Alphabet oppjustert investeringsbudsjettet for 2026 til mellom 180 og 190 milliarder dollar, primært til datasentre, brikker og strømforsyning. Samlet ventes Alphabet, Microsoft, Meta og Amazon å bruke rundt 700 milliarder dollar på AI-infrastruktur i år.

AI spiser opp minnefabrikkene

Det er ikke bare strømnett og tomter som er knappe ressurser. AI-bølgen sluker selve råstoffet i moderne elektronikk, nemlig DRAM-minne. Analyseselskapet TrendForce anslår at AI-segmentet vil legge beslag på rundt 20 prosent av verdens DRAM-waferkapasitet i 2026.

Den viktigste flaskehalsen er HBM, høyhastighetsminnet som sitter side om side med Nvidias AI-akseleratorer. HBM ventes å ta 23 prosent av all DRAM-waferproduksjon i 2026, opp fra 19 prosent året før. Problemet er at hver gigabyte HBM krever rundt fire ganger så mye waferareal som vanlig DRAM, mens den årlige veksten i samlet produksjonskapasitet bare ligger på 10 til 15 prosent.

Resultatet er en strukturell prisspiral. DRAM-prisene steg 75 prosent fra desember til januar, og Micron-leder Manish Bhatia har beskrevet situasjonen som "den største ubalansen mellom etterspørsel og tilbud både i størrelse og tidshorisont" bransjen har sett.

Smarttelefoner blir dyrere, særlig i budsjettsegmentet

For nordmenn merkes konsekvensene først i to lommer. Bedrifter og oppstartsselskaper som bruker skybaserte AI-modeller via Google, Microsoft eller Amazon må regne med både strammere kvoter og høyere priser når leverandørene velter kostnadene videre.

Den andre regningen kommer i mobilbutikken. Analyseselskapet IDC anslår at gjennomsnittlige utsalgspriser på smarttelefoner kan stige med 3 til 5 prosent i et moderat scenario, og 6 til 8 prosent dersom mangelen forverres. IDC-analytiker Francisco Jeronimo peker på at minne kan utgjøre 15 til 20 prosent av materialkostnaden i mellomklassetelefoner, og at "prisøkningene vil bli betydelig høyere i den nedre delen av markedet, der marginene er svært stramme".

I praksis betyr det at det er rimelige Android-telefoner i 2000- til 4000-kroners-klassen som først får et tydelig prishopp, mens flaggskipsmodellene rammes mindre. Lenovo og Oppo har allerede varslet at de må kutte produksjonsvolum, og PC-bransjen ser tilsvarende tendenser. Inntil minneprodusentene bygger ut ny kapasitet, en prosess som tar år, vil knappheten fortsette å gi ringvirkninger fra hyperscale-datasentrene helt ut til forbrukerelektronikken.