FN samler verdens mektigste AI-nasjoner til toppmøte 8. juli: Slik kan det påvirke AI-verktøy du bruker

Kommisjonen «AI for Good Global Commission» skal samle stats- og selskapsledere fra USA, Europa, Afrika, Asia og Midtøsten. Første møte holdes onsdag 8. juli, midt i AI for Good-toppmøteuken i Genève.

Bak initiativet står FN og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU), som er FN-organet som setter globale standarder for kommunikasjon og teknologi. Salesforce-sjef Marc Benioff og Rwandas president Paul Kagame skal lede kommisjonen sammen, mens ITUs generalsekretær Doreen Bogdan-Martin blir fast nestleder, går det fram av medlemsoversikten.

Tech-toppene sitter ved samme bord som statslederne

Blant medlemmene finner vi Amazon-sjef Andy Jassy, Microsofts president Brad Smith, Nvidia-sjef Jensen Huang, Anthropic-medgründer Jack Clark og Cohere-medgründer Aidan Gomez. På politisk side deltar Estlands president Alar Karis, sammen med myndighetsrepresentanter fra Kasakhstan, Namibia, Saudi-Arabia, Singapore og Nigeria.

Sammensetningen er uvanlig. Selskapene som bygger de største språkmodellene og AI-plattformene sitter side om side med regjeringene som skal regulere dem.

Benioff beskriver kommisjonens fokusområder som å «styrke AI-infrastruktur, akselerere AIs effekt på helse, utdanning, matsikkerhet og katastrofehåndtering, og sikre tillit og sikkerhet».

Møtet kommer i skyggen av ny FN-advarsel

Toppmøtet finner sted rett etter en kraftig advarsel fra FNs uavhengige AI-panel. Panelet, som består av rundt 40 eksperter, la 1. juli fram en foreløpig rapport som konkluderer med at AI-utviklingen løper fra både forskerne og myndighetene.

«AI-modellenes evner løper fra både den vitenskapelige forståelsen og myndighetenes evne til å tilpasse seg», advarer Turing-prisvinner Yoshua Bengio, som er medleder i panelet. Rapporten peker på faren for at kontrollen over autonome systemer glipper, på AI-generert desinformasjon, og på at fragmentert styring gjør at mange land ikke forstår teknologien de skal regulere.

Hva det betyr for norske brukere av ChatGPT, Copilot og Gemini

For norske forbrukere er det først og fremst EUs AI-regelverk som slår gjennom i praksis, siden de store AI-selskapene tilpasser tjenestene sine til det europeiske markedet samlet.

Fra 2. august 2026 blir hoveddelen av EU-forordningen gjeldende, med nye åpenhetsregler som også berører generelle AI-modeller som ChatGPT, Gemini og Copilot. Brukerne skal informeres når de snakker med et AI-system, og AI-generert innhold, inkludert manipulerte videoer og bilder, skal merkes tydelig. Leverandørene av de store modellene må også dokumentere hvilke data modellene er trent på, og respektere opphavsretten.

FNs nye kommisjon skal ikke selv vedta lover for Norge. Oppgaven er å koordinere hvordan de store blokkene, altså EU, USA og de asiatiske økonomiene, snakker sammen om regulering. Uten slik koordinering risikerer selskapene å bygge ulike utgaver av verktøyene sine for ulike markeder, og noen funksjoner kan bli holdt utenfor Europa, slik enkelte AI-funksjoner fra store amerikanske aktører allerede er.

Toppmøtet i Genève strekker seg over hele uken

AI for Good-toppmøtet i Genève går fra 7. til 10. juli i Palexpo-konferansesenteret. Fjorårets utgave samlet over 11 000 deltakere fra 169 land, deriblant ministre fra 100 nasjoner. Årets program inkluderer teknologidemonstrasjoner innenfor agent-AI, hjerne-datamaskin-grensesnitt og robotikk.

Rett før kommisjonsmøtet, 6. og 7. juli, holder FN sin første globale dialog om AI-styring i samme by. Der ventes den endelige versjonen av ekspertpanelets rapport å bli presentert.