Fra 31. juli må produsentene reparere mobilen din: EUs nye lov rammer 12 produktgrupper

Om halvannen måned trer EUs nye reparasjonsrett i kraft. Fra 31. juli 2026 må produsenter av en konkret liste husholdningsapparater og elektronikk tilby reparasjon innen rimelig tid og til en rimelig pris, opplyser Europakommisjonen. Plikten gjelder også etter at den vanlige garantien er ute.

Direktivet ble vedtatt i juni 2024 og fikk navnet 2024/1799. Selv om regelverket først nå begynner å gjelde i medlemslandene, er innholdet kjent: tolv produktgrupper er listet opp i et eget vedlegg, og listen er ment å vokse i takt med nye økodesignregler.

Tolv produktgrupper på listen

Vedlegg II til direktivet omfatter blant annet smarttelefoner, trådløse telefoner og nettbrett, vaskemaskiner og kombinerte vaske- og tørketromler, oppvaskmaskiner, kjøleskap og frysere, elektroniske skjermer som TV-er og dataskjermer, støvsugere, servere og datalagringsprodukter, samt varer med batteri til lette transportmidler, ifølge en gjennomgang hos Product Compliance Professional. Også sveiseutstyr og enkelte rom-varmere er omfattet.

For disse produktene må reservedeler være tilgjengelige til priser som ikke avskrekker reparasjon. Manualer og priseksempler skal ligge åpent ute på produsentenes nettsider.

Tolv måneder ekstra garanti ved reparasjon

Den kanskje mest håndfaste endringen for forbrukere skjer i garantireglene. Velger du reparasjon framfor bytte når et produkt feiler innenfor den lovpålagte garantiperioden, forlenges selgerens ansvar med tolv måneder fra reparasjonen er utført. Det betyr i praksis at samme produkt kan ha garantidekning i opp mot tre år hvis det blir reparert tidlig i forløpet.

Advokatfirmaet Noerr beskriver mekanismen som en dobbel forsterkning: en ny rett til reparasjon mot produsenten, kombinert med tolv måneders forlenget garanti mot selgeren når kjøperen velger reparasjon.

Programvarelåser forbys

Direktivet retter seg eksplisitt mot tekniske grep som har gjort uavhengig reparasjon vanskelig. Produsenter får ikke lenger lov til å bruke programvare eller maskinvare som hindrer en tredjepart i å reparere produktet, med mindre det finnes en legitim og saklig grunn. De kan heller ikke nekte å reparere et produkt utelukkende fordi en annen aktør har vært inne i det tidligere.

En egen europeisk reparasjonsinformasjonsblankett er på vei. Forbrukere skal kunne be om et standardisert pristilbud med blant annet identitet på reparatøren, varen som skal repareres, feilens art, foreslått løsning og en prisberegning. Tilbudet skal være gyldig i tretti dager.

Status i Norge

Direktivet gjelder i utgangspunktet EUs medlemsland. For norske forbrukere er bildet mer sammensatt. Justis- og beredskapsdepartementet skriver at saken er til vurdering hos EØS EFTA-statene, og at direktivet ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, ifølge regjeringen.no. Først når innlemmelsen er på plass, vil et høringsforslag til norsk gjennomføringslov bli sendt ut.

EFTAs arbeidsgruppe for forbrukerspørsmål følger prosessen, ifølge en oversikt hos europalov.no. Implementeringen i Norge vil kreve ny lovgivning, ettersom reparasjonstjenester i dag dekkes av blant annet håndverkertjenesteloven og forbrukerkjøpsloven.

I praksis betyr det at en norsk forbruker som kjøper en mobiltelefon i sommer ikke automatisk får de samme rettighetene fra 31. juli som en kjøper i Berlin eller Stockholm. Men siden de fleste store produsentene leverer samme apparater i hele Europa, vil reservedeler, manualer og reparasjonsverktøy som kommer på markedet for EU-kunder også være tilgjengelige for nordmenn som trenger dem.