Råd for å unngå svindel og kontokapring på Facebook

Når du bruker Facebook og tilhørende meldingstjenester, utsetter du deg også for potensielle svindelforsøk. Mange angrep starter med en tilsynelatende uskyldig melding eller lenke.

Å kjenne igjen mønstrene gjør det enklere å stoppe svindelen før den får konsekvenser. I mange tilfeller handler det om å være kritisk til det som haster, virker uventet eller spiller på sterke følelser.

Når en venn ber om telefonnummer eller kode

En vanlig metode er at du får melding fra en Facebook-venn som ber om telefonnummeret ditt, eller sier at de vil sende deg en kode. Ofte kan meldingen lyde slik: «Jeg har blitt hacket, kan jeg sende deg en kode?»

Dersom du svarer og oppgir koden du mottar, kan svindleren bruke den til å ta over kontoen din. Dette skjer gjerne etter at vennens konto allerede er kompromittert.

Får du en slik melding, bør du kontakte personen på en annen måte enn via Messenger, for eksempel via SMS eller telefon, for å sjekke om det faktisk er vedkommende som har sendt meldingen.

«Er dette deg?»-meldinger med lenke

En annen utbredt metode er meldinger som «Er dette deg i videoen?» eller «Du er tagget her», etterfulgt av en lenke.

Lenken leder som regel til en falsk innloggingsside som ser ut som Facebook. Taster du inn brukernavn og passord der, gir du fra deg innloggingsinformasjonen direkte til svindleren.

Slike meldinger bør ignoreres. Har en venn sendt den, er det stor sannsynlighet for at også deres konto er overtatt.

Kopierte profiler og doble venneforespørsler

Svindlere lager ofte kopier av ekte profiler. De bruker samme navn og profilbilde, og sender venneforespørsler til personer som allerede er venner med den ekte kontoen.

Dersom du får en venneforespørsel fra noen du allerede er venn med, bør du reagere. Søk opp navnet og se om det finnes to nesten identiske profiler. Finner du en kopi, bør du varsle den ekte personen og rapportere den falske profilen.

Falske kjendisprofiler

En kjent metode er falske kjendiskontoer som tar kontakt via Messenger. Målet er ofte å be om penger, enten direkte eller etter en periode med tillitsbygging.

I noen tilfeller kan du se om profilen har et blått bekreftelsesmerke, som indikerer at kontoen er verifisert. Samtidig er det ikke alle offentlige personer som har et slikt merke, så fravær av merke er ikke et sikkert bevis alene.

Et eksempel på misbruk av kjendiser er hvordan komikeren Johan Golden har blitt brukt i falske artikler og annonser. Temaet er også omtalt i serien «Golden vs Zuckerberg» hos NRK.

Hovedregelen er enkel: Ber en «kjendis» deg om penger, er det nesten alltid svindel.

Falske artikler og annonser

Kjente navn brukes ofte i falske artikler som hevder at personen har funnet en mirakelkur for helseproblemer, eller tjent store summer på kryptovaluta som Bitcoin.

Disse artiklene leder gjerne videre til sider som forsøker å få deg til å registrere deg, betale eller laste ned noe. Klikk ikke videre, og oppgi aldri betalingsinformasjon på slike sider.

Falske konkurranser og «gis bort»-innlegg

Konkurranser med svært attraktive premier, som luksusboliger eller dyre kjøretøy, bør møtes med skepsis. Spesielt gjelder dette dersom du må betale et gebyr for å «motta premien».

Som tommelfingerregel gjelder at hvis det virker for godt til å være sant, er det ofte nettopp det.

Kjærlighetssvindel

Kjærlighetssvindel skjer både via datingsider og Facebook. En fremmed tar kontakt, bygger tillit over tid og ber til slutt om penger.

Et effektivt tiltak er å bruke omvendt bildesøk på profilbildet. Finner du samme bilde brukt på flere profiler med ulike navn, er det et tydelig faresignal.

Flere banker, blant annet DNB, har advart mot denne typen svindel.

Falske e-poster fra Facebook eller Meta

Svindlere sender også e-poster som utgir seg for å være fra Meta, som eier Facebook. De kan hevde at kontoen din bryter retningslinjer og at du må klikke på en lenke for å unngå deaktivering.

Ofte forsøker de å skape stress ved å sette korte tidsfrister. Klikker du på lenken, sendes du til en falsk innloggingsside.

Er du usikker på en e-post, bør du logge direkte inn på Facebook via nettleseren, ikke via lenken i e-posten, og sjekke om det faktisk ligger en melding der.

Meldinger fra falske Meta-profiler på Messenger

Noen mottar meldinger fra kontoer som utgir seg for å være «Meta AI» eller lignende. De hevder at kontoen din vil bli stengt, og at du må følge en lenke for å anke.

Dette er en klassisk metode for å få deg til å oppgi passordet ditt. Meta kontakter normalt ikke brukere via tilfeldige Messenger-kontoer på denne måten.

Vær kritisk til annonser og nettbutikker

Mange har opplevd å bestille varer via annonser på Facebook, uten å motta produktet, eller fått noe helt annet enn forventet.

Før du handler, bør du undersøke nettbutikken. Søk etter erfaringer, sjekk anmeldelser og vær oppmerksom på betalingsmetodene som tilbys. Betaling via løsninger som tilbyr kjøperbeskyttelse kan være tryggere enn å legge inn kortinformasjon direkte, men er ingen garanti.

Er du i tvil, er det tryggeste valget å la være å handle.

Oppsummering

De fleste svindelforsøk spiller på hastverk, frykt eller sterke følelser. Fellesnevneren er at de ønsker at du skal handle raskt uten å tenke deg om.

Ved å være oppmerksom på de vanligste metodene, dobbeltsjekke uventede henvendelser og unngå å oppgi koder eller passord, reduserer du risikoen betydelig for både svindel og kontokapring.