Populær bilfunksjon kan være historie: Her endres reglene nå

Start-stopp-systemet har i flere år vært standard i en rekke nye biler.

For noen bilister er det en effektiv løsning som reduserer drivstofforbruket. For andre er det en funksjon som raskt deaktiveres ved starten av hver kjøretur.

Nå kan fremtiden til systemet være mer usikker, i hvert fall i det amerikanske markedet.

Nye regler i USA

Det amerikanske miljøverndirektoratet EPA kunngjorde 12. februar at flere utslippsregler blir rullet tilbake. Endringen er del av en større deregulering der kravene til bilprodusentene lettes.

Tidligere kunne produsentene tjene såkalte kreditter ved å ta i bruk drivstoffbesparende teknologi som start-stopp-systemer. Disse kredittene bidro til å oppfylle gjeldende utslippskrav. Med de nye reglene fjernes denne ordningen.

Når insentivene bortfaller, kan det påvirke hvor utbredt teknologien blir fremover.

Det skriver mediet autopro.

Hensikten med start-stopp

Start-stopp-systemet slår automatisk av motoren når bilen står stille, og starter den igjen når føreren trykker inn clutchen eller slipper bremsen.

Hensikten er å redusere tomgang og dermed kutte både drivstofforbruk og utslipp.

Systemet er særlig vanlig i Europa, der utslippskravene er strenge. I praksis fungerer løsningen godt ved lengre stopp.

I tett bytrafikk med hyppige stopp opplever enkelte bilister at funksjonen går på bekostning av komforten.

Ikke forbudt, men mindre prioritert

Teknologien blir ikke forbudt i USA. Bilprodusentene kan fortsatt velge å tilby start-stopp-systemer. Forskjellen er at de ikke lenger får regulatoriske fordeler ved å gjøre det.

Det kan føre til at systemet i større grad blir ekstrautstyr, eller at det forsvinner fra enkelte modeller.

Del av en bredere kursendring

Endringen inngår i en større justering av amerikansk kjøretøy- og klimapolitikk.

Flere utslippskrav mykes opp, noe som markerer en annen tilnærming til regulering av transportsektoren.

For bilister som har vært kritiske til start-stopp-systemet, kan utviklingen oppleves som positiv. For miljøpolitikken reiser beslutningen spørsmål om hvordan utslippsreduksjoner skal sikres i fremtiden.

Veien videre avgjøres i større grad av produsentenes prioriteringer og forbrukernes etterspørsel.