Derfor blir alle nettsider du elsket stadig verre

Har du lagt merke til at favorittnettsidene dine ikke lenger føles like gode som før? Google viser flere annonser enn resultater, Facebook er full av betalt innhold, og Amazon virker mer opptatt av å selge deg dyrest mulig varer enn å hjelpe deg å finne det beste kjøpet. Ifølge eksperter er dette ikke tilfeldig – det er et mønster som har fått sitt eget navn: «enshittification».

Når alt sakte blir dårligere

Begrepet, popularisert av forfatteren og aktivisten Cory Doctorow, beskriver hvordan digitale plattformer gradvis forringes. Først er de fantastiske for brukerne. Deretter blir de mer restriktive for å låse deg inne – gjennom kontoer, abonnementer og tekniske barrierer – og til slutt bruker selskapene sin makt til å hente ut mest mulig penger både fra brukere og annonsører.

Etter hvert blir alle fanget i systemet. Som Doctorow sier: «Plattformene starter som et godt produkt, men ender som en haug med søppel.»

Hvorfor skjer dette nå?

Grådighet er ikke nytt, men rammevilkårene har endret seg. De siste tiårene har færre selskaper fått mer makt, samtidig som lovverket har gjort det vanskelig for konkurrenter å utfordre dem.

Da Facebook kjøpte Instagram i 2012, skrev Mark Zuckerberg selv at oppkjøpet skulle forhindre brukere i å forlate Facebook – et åpent antitrust-brudd som likevel ble godkjent av amerikanske myndigheter. Resultatet er en digital økonomi der store aktører har lov til å «twiddle» – justere og manipulere hva brukere ser og betaler for, uten innsyn eller mulighet til å protestere.

Fra brukervennlighet til profittmaskin

Facebook begynte som en enkel sosial plattform uten reklame og algoritmer. Så kom endringene: betalte innlegg, automatiske anbefalinger og målrettede annonser. Etter hvert ble både brukere og bedrifter fanget.

Amazon fulgte samme mønster. Først gjorde de netthandel enkelt. Nå må selgere betale for synlighet i søk, og det som vises øverst er sjelden billigst. Ifølge Doctorow er de første søkeresultatene i snitt rundt 25 prosent dyrere enn de beste kjøpene. I tillegg binder Amazon både kunder og selgere gjennom abonnementer, lukkede systemer og avtaler som hindrer lavere priser andre steder.

Når alle alternativer blir verre

Mange sier man bare kan «velge noe annet». Men som Doctorow påpeker, ødelegger denne utviklingen også alternativene. Uber presset for eksempel tradisjonelle drosjer ut av markedet med lave priser – for så å heve prisene når konkurransen forsvant. Resultatet er at kundene står igjen med færre og dyrere valg.

Strukturelle problemer krever strukturelle løsninger

Ifølge Doctorow må løsningene være politiske, ikke moralske. Det hjelper ikke at enkeltpersoner prøver å handle «riktig» – vi trenger lover og strukturer som begrenser makten til de største selskapene.

Han peker på fire tiltak som avgjørende:

1. Sterkere konkurranselovgivning for å bryte opp monopoler.
2. Reell regulering av teknologiselskaper.
3. Interoperabilitet, slik at brukere fritt kan bytte tjenester og eie sitt eget innhold.
4. Styrket arbeidermakt, slik at ansatte i teknologibransjen kan motstå press og utnyttelse.

Et mulig vendepunkt

Til tross for den dystre trenden mener Doctorow at utviklingen ikke kan fortsette i det uendelige. «Hvis noe ikke kan fortsette for alltid, vil det stoppe,» sier han, og siterer økonom Stein’s lov.