Storbritannia forbyr TikTok, Instagram og YouTube for under 16 år - kan Norge følge etter?

Statsminister Keir Starmer kunngjorde i går, mandag 15. juni 2026, et av verdens strengeste regelverk for barn på nett. Forbudet omfatter Snapchat, TikTok, YouTube, Instagram, Facebook og X, mens meldingstjenester som WhatsApp og Signal går fri.

«Sosiale medier gjør barna våre ulykkelige og utrygge, og som forelder, like mye som statsminister, kan jeg ikke la dette fortsette», sa Starmer i en videohilsen gjengitt av amerikanske CBS News.

For norske foreldre er tidspunktet neppe tilfeldig. Regjeringen Støre la i april fram sitt eget lovforslag om 16-årsgrense, og britenes vedtak gir politisk medvind til debatten her hjemme.

Plattformene må sjekke alderen selv

Det britiske medietilsynet Ofcom får ansvaret for å håndheve regelverket. Tilsynet skal gjennomføre en hurtigutredning av hvilke metoder for aldersverifisering som faktisk fungerer, og forbudet ventes å tre i kraft våren 2027.

Loven gjør plattformene selv ansvarlige for å hindre at barn under aldersgrensen oppretter eller beholder kontoer. Selskaper som ikke etterlever kravene, risikerer betydelige bøter.

Britiske myndigheter går samtidig lenger enn bare sosiale medier. Direktesending og kontakt med fremmede skal blokkeres for de yngste, og AI-baserte «romantiske kompanjong»-roboter blir forbudt for alle under 18 år, opplyser Ofcom.

«Vår tids røykelov», sier statsråden

I Norge ligger et tilsvarende forslag allerede på bordet. Barne- og familieministeren har omtalt aldersgrensen som «vår tids røykelov», ifølge NRK.

Regjeringen vil sette grensen til 1. januar det året en ungdom fyller 16. I praksis betyr det at de fleste blir 15 år når de får tilgang. Begrunnelsen er at hele årskullet skal slippes inn samtidig, slik at ikke noen elever i samme klasse utestenges mens andre er inne.

Tallene viser hvor lite dagens 13-årsgrense fungerer. Allerede blant 9- og 10-åringer bruker 51 prosent sosiale medier, og blant 11- og 12-åringer er andelen 74 prosent.

Foreldre uten gode verktøy

For familier som forsøker å holde de yngste utenfor Snapchat og TikTok, har problemet vært det samme i begge land. Aldersgrensene har stått på papiret, men plattformene har i praksis ikke kontrollert hvem som logger seg inn.

Det er nettopp dette de nye reglene skal endre. Både i Storbritannia og Norge legges ansvaret hos teknologiselskapene selv, som må bevise at de har effektive mekanismer for å verifisere alder.

Erfaringene fra Australia, som innførte et lignende forbud i desember 2025, gir likevel grunn til edruelighet. En kartlegging fra mars i år viste at om lag 70 prosent av de undersøkte barna fant veier rundt aldersverifiseringen, skriver Deadline.

Personvern står på spill

I Norge har Datatilsynet uttrykt skepsis til at teknologiselskapene selv skal stå for aldersverifiseringen. Bekymringen handler om at slike systemer kan føre til omfattende datainnsamling og sporing av brukere, langt utover det å fastslå om noen er 15 eller 16 år.

Det norske lovforslaget bygger på EUs digitaltjenestelov (DSA), som Norge tar inn gjennom EØS-avtalen. Det betyr at ansvar og sanksjonsmuligheter knyttes opp mot et felleseuropeisk regelverk, og at norske myndigheter ikke nødvendigvis trenger å bygge alt fra bunnen av.

Lovforslaget skal etter planen behandles i Stortinget i løpet av året. Får det flertall, kan forbudet tre i kraft i 2027, omtrent samtidig med det britiske.