Standby-strøm stjeler opptil 16 prosent av strømregningen: Disse apparatene er verst

Forskere ved Lawrence Berkeley National Laboratory har i årevis målt hva som skjer når TV-en, mikrobølgeovnen og spillkonsollen står i standby. Regnestykket er lite hyggelig for lommeboka.

I den første direkte målingen av standby-forbruk i amerikanske hjem fant Berkeley-forskerne at et gjennomsnittshus har rundt 19 apparater som trekker strøm døgnet rundt, med et samlet snitt på 67 watt. Det utgjør mellom 6 og 26 prosent av den månedlige strømregningen, avhengig av hvor mange dingser husholdningen har.

"Enten det er seks prosent eller 16 prosent, er det en betydelig mengde strøm som går til spille", sa J.P. Ross, som ledet studien sammen med UC Berkeley-professor Daniel Kammen.

Verstingene i stua og på kjøkkenet

Alt som har fjernkontroll, digital klokke eller lysdiode, drar strøm i standby. TV-er, dekodere, spillkonsoller, mikrobølgeovner, kaffetraktere og ladere som henger igjen i stikkontakten, er de vanligste synderne.

Nivåene varierer mye. En moderne LCD-TV kan ligge under 1 watt i standby, mens eldre modeller trekker 10-15 watt per enhet. En dekoder alene kan bruke opp mot 23 watt hele døgnet, og en personlig videoopptaker så mye som 50 watt selv når den ser "avslått" ut.

Slik ser regnestykket ut i Norge

En norsk enebolig bruker i snitt 25.776 kilowattimer i året, ifølge tall fra Elvia basert på Statistisk sentralbyrå. En blokkleilighet ligger på 10.899 kilowattimer. Hvis 10 prosent av dette går til standby, snakker vi om 1.000-2.500 kilowattimer i året som forsvinner ut av vinduet.

Norges vassdrags- og energidirektorat anslår at standby-forbruk kan utgjøre 10 prosent av husholdningens strømforbruk. En TV kombinert med en spillkonsoll kan alene sluke over 100 kilowattimer i året.

Med Statistisk sentralbyrås oppgitte snittpris på 195,1 øre per kilowattime i første kvartal 2026, inkludert nettleie og avgifter, betyr det følgende: 100 kilowattime standby koster rundt 195 kroner i året. For en gjennomsnittlig enebolig kan samlet standby-tap sluke fra 2.000 til nesten 5.000 kroner årlig.

Etter Norgespris eller strømstøtte blir sluttregningen lavere, men prinsippet er det samme. Hver watt som står og trekker døgnet rundt, koster deg omtrent ni kilowattimer i året per watt.

Sjekklista: Hva bør du slå av?

Slå av eller bruk strømskinne med bryter til disse:

- TV, dekoder og lydanlegg - Spillkonsoll (PlayStation, Xbox, Nintendo) - Kaffetrakter med klokke og timer - Mikrobølgeovn med digital display - Skriver og skjerm - Mobilladere og laptop-ladere som henger i veggen uten å lade

La stå på: - Kjøleskap, fryser og andre apparater som må gå kontinuerlig - Ruter og modem hvis du trenger internett - Røykvarslere og trygghetsalarmer - Klokkeradio du faktisk bruker

En strømskinne med av- og på-knapp er et av de enkleste sparetiltakene som finnes. Alt du samler på én skinne, kan du kutte med ett grep før du legger deg eller drar på jobb.

Én watt-standarden

Berkeley-forskerne foreslo allerede tidlig at alle apparater burde begrenses til maksimalt én watt i standby. EU fulgte etter og innførte en grense som krevde at nye enheter ikke skulle bruke mer enn 1 watt fra 2010, og 0,5 watt fra 2013.

Det betyr at nye apparater du kjøper i dag, drar langt mindre standby-strøm enn det som sto i stua for tjue år siden. Har du gammelt utstyr fortsatt i drift, er sjansen stor for at nettopp de gamle boksene er de dyreste å ha stående på.

Kammen oppsummerte det enkelt allerede i 2001: "Folk kan spare nok strøm til å oppveie økningen i strømprisene." Det gjelder fortsatt.