Frankrike bygger Europas første hypersoniske atomvåpen, og Norge er knyttet til avskrekkingen

Den franske forsvarsanskaffelsesetaten DGA har gitt missilprodusenten MBDA kontrakten på det neste franske luftbårne atomvåpenet, ASN4G. Kontrakten ble tildelt 2. juni og offentliggjort 11. juni, og våpenet skal være klart rundt 2035.

Beslutningen kommer mens flere europeiske land, deriblant Norge, har knyttet seg tettere til fransk atomavskrekking. I slutten av mai signerte statsminister Jonas Gahr Støre og president Emmanuel Macron en ny forsvarsavtale i Paris, der Norge går inn i en prosess for å bli en del av Frankrikes utvidede kjernevåpensamarbeid.

Doblet hastighet og rekkevidde

ASN4G står for Air-Sol Nucléaire de 4ème Génération og er den fjerde generasjonen av Frankrikes luft-til-bakke atomvåpen. Missilet skal etter planen fly i hypersonisk hastighet, over Mach 5, altså mer enn fem ganger lydens hastighet.

Til sammenligning når dagens ASMPA-R-missil rundt Mach 3. Den nye versjonen skal også få rekkevidden minst doblet, til over 1.000 kilometer.

Våpenet vil bære et termonukleært stridshode av typen TNA 4G og skal bæres av Rafale F5, den kommende standarden av Dassaults kampfly. Brukerne blir både det franske luftforsvarets strategiske styrker og marinens kjernefysiske luftarm.

«ASN4Gs ytelse, og særlig den hypersoniske hastigheten, vil bidra til å opprettholde troverdigheten av luftbåren avskrekking overfor nye trusler», heter det i pressemeldingen fra DGA og MBDA.

Frankrike alene i Europa

Frankrike er det eneste landet i EU med egne atomvåpen, og blir nå også det første europeiske landet som utvikler et hypersonisk kjernevåpen. Bare USA, Russland og Kina jobber med tilsvarende teknologi.

Bakteppet er at Macron i mars varslet en styrking av den franske atomarsenalen og samtidig inviterte andre europeiske land til å delta i et bredere avskrekkingssamarbeid. Ni land har til nå sluttet seg til initiativet, blant dem Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Polen, Nederland, Belgia og Hellas.

Norge inn i Narvikavtalen

Avtalen som Støre signerte i Paris 28. mai, inngår i det som omtales som Narvikavtalen, et samlet rammeverk av nye forsvarsavtaler med Frankrike, Storbritannia og Tyskland.

Statsministeren har vært tydelig på at norsk kjernevåpenpolitikk ligger fast. Det skal ikke plasseres atomvåpen på norsk jord i fredstid, og Norge bidrar heller ikke økonomisk til de franske atomprogrammene. Samarbeidet handler ifølge regjeringen om dialog rundt trusselbildet, etterretningsdeling og hvordan konvensjonelle kapasiteter kan hindre at situasjoner havner på atomnivå.

Avtalen har likevel skapt politisk strid hjemme. SV-leder Kirsti Bergstø har kalt den et historisk feilgrep, mens Røde Kors har advart mot å normalisere atomvåpen som sikkerhetsverktøy. Høyre, på sin side, har gitt sin tilslutning og pekt på styrket europeisk sikkerhet innenfor NATO-rammen.

Et nytt europeisk forsvarsbilde

Når ASN4G etter planen står klart rundt 2035, vil det være ryggraden i det franske luftbårne atomforsvaret i flere tiår framover. For Norge og de andre landene i det franske avskrekkingsinitiativet er våpenet konkret innhold i et samarbeid som hittil har handlet mest om signaler og strategiske dialoger.

Hvor langt det europeiske atomsamarbeidet skal gå, og om det på sikt skal omfatte felles planlegging eller felles bruk, er fortsatt et åpent spørsmål. Den endelige rolleavklaringen kommer trolig først når missilet er nær operativ status.