Derfor tror du mobilen lytter på deg: Sannheten kan være enda verre

Mange trekker raskt konklusjonen om at telefonen må ha lyttet til samtalen. Men eksperter peker på at forklaringen som regel er en helt annen. Og for personvernet kan den være enda mer urovekkende.

Mobilen trenger ikke å høre deg

Myten om at smarttelefoner kontinuerlig lytter til brukerne for å vise målrettet reklame har levd i mange år.

Problemet er at det finnes lite som tyder på at dette skjer i stor skala.

Hvis mobilen hele tiden skulle ta opp lyd og sende informasjon videre, ville det etterlate spor. Batteriforbruket ville øke, databruken ville vokse, og sikkerhetsforskere ville sannsynligvis oppdage aktiviteten.

Tidligere undersøkelser av titusenvis av Android-apper har heller ikke funnet tegn på systematisk skjult mikrofonovervåking for reklameformål.

Les også: Nå er det slutt: Her er erstatteren for det klassiske SIM-kortet

Store teknologiselskaper som Apple, Google og Meta har også avvist at de bruker mikrofonopptak til målrettet annonsering.

Reklamesystemene kjenner deg allerede

Den egentlige forklaringen ligger i de enorme mengdene data som samles inn om brukerne hver eneste dag.

Annonseplattformer analyserer blant annet:

• søkehistorikk
• kjøpsvaner
• lokasjonsdata
• appbruk
• nettsider du besøker
• sosiale forbindelser
• tidligere annonseinteraksjoner

Basert på disse opplysningene bygger systemene detaljerte profiler som kan forutsi hva du sannsynligvis er interessert i.

Har du vært sammen med en venn som nylig har søkt etter en bestemt feriedestinasjon, kan ulike datasett i enkelte tilfeller koble sammen adferdsmønstre og geografisk nærhet.

Resultatet er at du får reklame for noe du nettopp har snakket om, uten at noen faktisk har hørt samtalen.

Hjernen spiller også et puss

Det finnes også en psykologisk forklaring på fenomenet.

Når du først har snakket om et produkt eller en tjeneste, blir du mer oppmerksom på informasjon knyttet til temaet.

Fenomenet kalles ofte frekvensillusjonen, også kjent som Baader-Meinhof-effekten.

Du eksponeres for hundrevis av annonser hver dag uten å legge merke til dem. Men når du nylig har diskutert en bestemt bilmodell, feriedestinasjon eller elektronisk dings, registrerer hjernen plutselig slike annonser langt lettere.

Det kan gi inntrykk av at reklamen dukket opp som følge av samtalen, selv om den egentlig ville blitt vist uansett.

Det finnes noen gråsoner

Det betyr ikke at lyd aldri har vært brukt i markedsføring.

Enkelte apper har tidligere bedt om tilgang til mikrofonen for å identifisere lydsignaturer fra TV-reklamer eller annet medieinnhold i omgivelsene. Det skriver input.

Hensikten var ikke å analysere samtaler, men å registrere hvilke reklamer eller programmer som ble spilt av i nærheten.

Det har også eksistert selskaper som har markedsført såkalt «aktiv lytting»-teknologi. Slike løsninger har imidlertid skapt sterke reaksjoner, og de store teknologiplattformene har offentlig tatt avstand fra metodene.

Den virkelige trusselen mot personvernet

For de fleste brukere er den største personvernutfordringen ikke at mobilen lytter til det som blir sagt rundt kjøkkenbordet.

Utfordringen er at digitale tjenester registrerer store deler av det du gjør etterpå.

Lokasjonsdata, nettaktivitet, appbruk og kjøpshistorikk kan til sammen gi et svært detaljert bilde av hvem du er, hva du liker og hva du sannsynligvis kommer til å gjøre neste gang.

Derfor er det kanskje ikke mikrofonen du bør bekymre deg mest for.

Det er alle de digitale sporene du legger igjen hver eneste dag.

Les også: Nå skal AI shoppe for deg: Derfor må du være forsiktig