Elbileier i borettslaget: Slik fordeles regningen for laderen og dette kan styret nekte

Norge har passert 945 000 registrerte elbiler, ifølge Statistisk sentralbyrå. Samtidig bor mer enn en fjerdedel av landets husholdninger i blokk. Kombinasjonen har gjort ladepunkter i borettslag og sameier til en av de vanligste konfliktene mellom beboere og styrer.

Siden 1. januar 2021 har både andelseiere og seksjonseiere en lovfestet rett til å få satt opp ladepunkt for elbil eller ladbar hybridbil på egen parkeringsplass. Styret kan bare nekte dersom det foreligger en saklig grunn, slik det står i borettslagsloven § 5-11 a og eierseksjonsloven § 25 a.

Så mye tåler du å bli belastet

Loven sier ingenting konkret om hvor mye den enkelte beboer må godta i regning før styret får en saklig grunn til å si nei. I høringen ble det foreslått en beløpsgrense på halvparten av folketrygdens grunnbeløp per andel eller seksjon, men bestemmelsen ble aldri tatt med i selve lovforslaget.

Beløpet fungerer likevel som en veiledende terskel. Grunnbeløpet er per 1. mai 2026 fastsatt til 136 549 kroner, noe som betyr at halvparten utgjør drøyt 68 000 kroner per bolig.

Slik deles regningen

Kostnadene faller i tre lag. Selve ladeboksen og strømforbruket ved lading betales av den enkelte beboer. Oppgradering av det elektriske anlegget og trekking av kabler frem til ladepunktene regnes derimot som fellesutgifter og fordeles etter sameiebrøk eller andel.

Skillet kan slå hardt ut. En beboer uten elbil kan ende med sin del av regningen for infrastruktur, uten å lade en eneste kilowattime selv. Til gjengjeld dekker fellesskapet kostnader som ofte ville stoppet en enkelt beboer fra å komme i gang alene.

Brannfare er ikke lenger fri billett

Norske Boligbyggelag peker på tre situasjoner der styret faktisk kan nekte: at det allerede finnes et fullgodt ladetilbud eller er planlagt innen rimelig tid, at den totale kostnaden per bolig blir uforholdsmessig høy, eller at det er dokumentert brannfare på det aktuelle stedet.

Det siste vilkåret har fått langt trangere kår. Forarbeidene til loven slår fast at generell frykt for brann normalt ikke holder som saklig grunn, siden elbillading i samsvar med regelverket ikke medfører økt brannfare i et garasjeanlegg.

Hva du kan gjøre nå

Har du egen parkeringsplass, kan du be styret om samtykke til å sette opp ladepunkt. Har du bare rett til å parkere på fellesarealet uten fast plass, kan du kreve at styret setter opp ladepunkt for deg. Styret avgjør selv hvor punktet plasseres.

Får du avslag, må styret grunngi det. Vage argumenter om at «det er upraktisk» eller «styret vil ikke», holder ikke. Ved uenighet kan saken tas videre til generalforsamling eller prøves for domstolene.