Slutt med ladestopp: Amerikansk motorvei lader tungbil i 105 km/t

Demonstrasjonen ble gjennomført høsten 2025 på en omtrent 400 meter lang strekning av US Highway 52/231 utenfor West Lafayette i Indiana. En prototyp Class 8-lastebil fra Cummins mottok 190 kilowatt mens den rullet i 65 miles per time, drøyt 105 kilometer i timen.

Effektnivået er en milepæl. Tidligere offentlige tester av trådløse veibaner har klart rundt 100 kilowatt i tilsvarende hastigheter, og det amerikanske gjennombruddet flytter teknologien nærmere det nivået som kreves for at tunge kjøretøy skal kunne kjøre lange strekninger uten store batterier.

"Med dette gjennombruddet har Purdue vist at trådløs lading av store kommersielle kjøretøy kan bli en praktisk og skalerbar løsning for motorveitransport," sier Nadia Gkritza, professor i bygg- og anleggsteknikk ved Purdue, i en pressemelding fra universitetet.

Strøm tilsvarende hundre boliger

Anlegget bygger på induksjon. Sendespoler i betongen overfører strøm gjennom et magnetfelt til en mottakerspole montert under lastebilen. Prinsippet er det samme som ved trådløs lading av en mobiltelefon, men i en helt annen skala.

"For å sette det i perspektiv: 200 kilowatt ligger på nivå med rundt hundre boliger," sier Steve Pekarek, professor i elektroteknikk ved Purdue, til Freightwaves.

Mottakerspolen sitter under trekkvogna. Ifølge forskerne ved Purdue er den samme arkitekturen tenkt å fungere for både tunge vogntog og personbiler. Aaron Brovont, forskningsstipendiat ved universitetet, sier at systemet er konstruert for å håndtere alt fra de tyngste lastebilklassene ned til vanlige biler.

Strekningen er bygd av Indiana Department of Transportation, Purdue og Cummins, sammen med entreprenørene AECOM og White Construction og forskningsselskapet PC Krause and Associates. Prosjektet startet i 2018 som en del av det føderalt finansierte forskningssenteret ASPIRE.

Skal kutte batterier og rekkeviddeangst

To barrierer dominerer fortsatt salget av elektriske tungbiler: store, dyre batterier og frykten for å bli stående uten strøm. Trådløs lading langs motorveien er ment å slå mot begge.

"To av de store barrierene for utbredelse av elbiler er rekkeviddeangst og kostnad," sier John Haddock, professor ved Purdue. Med dynamisk lading kan elektriske lastebiler i prinsippet bygges med mindre batterier, fordi de fylles opp underveis.

Selv om logikken er enkel, er den tekniske utfordringen betydelig. "Å overføre kraft gjennom et magnetfelt over relativt store avstander er krevende," sier Dionysios Aliprantis, professor i elektroteknikk ved Purdue. Universitetet jobber nå med en patentsøkt teknologi som skal danne grunnlag for industristandarder for elektrifiserte motorveier.

I en parallell europeisk demonstrasjon i Frankrike ble det målt opptil 300 kilowatt topp og over 200 kilowatt i snitt på en 1,5 kilometer lang teststrekning av A10 sør for Paris, ifølge Electrek. Den franske strekningen er drevet av israelske Electreon og franske Vinci.

Norge har testet, men i lavere fart

I Norge er trådløs veilading fortsatt på pilotstadiet. Statens vegvesens forskningsprosjekt ELinGO kartla teknologien for elektriske veier, og Trøndelag fylkeskommune og kollektivselskapet AtB har siden gått videre med et konkret forsøk.

Pilotprosjektet på Sandmoen bussdepot sør for Trondheim skal teste dynamisk induktiv lading av elbusser gjennom vinteren. Enova støtter prosjektet med 6,4 millioner kroner. "Veitrafikken står for 18 prosent av Norges klimagassutslipp," sier Marie Tranaas Skjærvik fra Enova, ifølge Norsk elbilforening.

For AtB er målet å kutte batteristørrelsen på Metrobussene. Prosjektleder Pål Revheim peker på at metrobussene ikke vil trenge så store batteripakker hvis induktiv lading settes i drift, noe som igjen reduserer energibehov og driftskostnader langs busstraseene. AtB har ambisjoner om utslippsfri bussdrift i Trondheim innen 2029.

Den nærmeste sammenlignbare testen i Skandinavia har vært Smartroad Gotland, drevet av Electreon for svenske Trafikverket. Mellom 2019 og 2023 ble det gjennomført tusenvis av prøvekjøringer på 1,6 kilometer trådløs vei mellom flyplassen og Visby. En 40-tonns lastebil oppnådde rundt 100 kilowatt ved motorveifart.

Den amerikanske demonstrasjonen er nesten dobbelt så kraftig. Det er fortsatt langt fra et fullskala system, men kombinasjonen av tungbil, full motorveifart og 190 kilowatt overført trådløst flytter teknologien fra konseptbevis til noe transportetatene må forholde seg til når neste generasjons motorveier planlegges – også i Norge.