Renault: EU-krav legger 60.000 kroner på prisen av en liten elbil

Konsernsjef François Provost i Renault slo alarm i Paris på bilsalongen 13. oktober. Nye tekniske og regulatoriske krav kan legge opptil 3.000 euro, altså rundt 32.000 kroner, på prisen av én bil, og det kommer på toppen av det regelverket allerede har kostet de siste årene.

Totalt havner regelbyrden på rundt 6.000 euro, snaut 65.000 kroner, før 2030. Regningen er omtrent den samme enten bilen koster 20.000 euro eller det dobbelte, og det er dét som gjør små elbiler ulønnsomme å bygge.

Et komponent-regnskap som rammer småbiler hardest

Provost pekte på tre regel-familier som driver kostnadene: miljøkrav, nye sikkerhetsstandarder og digitale krav som obligatoriske førerstøttesystemer og cybersikkerhet. Omtrent en fjerdedel av ingeniørene i Renaults teknologi-sentre jobber nå med compliance alene, ifølge Provost.

Problemet er at kravene stiller nøyaktig de samme komponentene, sensorer, kameraer, datakraft, krasjsone-arkitektur, i en liten bybil som i en premium-SUV. På en 20.000 euro-bil spiser merkostnaden profittmarginen; på en 40.000 euro-bil forsvinner den i helheten.

Les også: EU innfører digitalt batteripass for alle elbiler fra 18. februar 2027: Det betyr dette for norske kjøpere

Allerede i mai advarte Provost på Financial Times-konferansen i London om det han kalte «et tsunami av europeiske reguleringer», og foreslo å «fryse reglene slik de står i dag, de som gjelder for R5 og Clio, i ti år». Siden den gang har han gjentatt kravet ved hver anledning.

Allianse av produsenter krever ti års frys

Renault står ikke lenger alene. Da Provost presenterte halvårstallene i juli, understreket han at europeiske produsenter nå «har én stemme» i spørsmålet, og at både tyske og franske konkurrenter støtter en samlet handlingsplan selv om de velger ulike elektrifiserings-strategier.

Konkret ber alliansen om tre ting: ti års stopp i nye regler, fleksibilitet i utfasingen av forbrenningsmotorer i 2035, og at CO2-målet for 2030 spres over flere år i stedet for å slå inn på én dato. Renault alene fikk en smell på 425 millioner euro i første halvår fra tilpasning til Euro 6e-bis-reglene, og konsernet advarer om at videre innstramninger kan koste milliardbeløp i bøter om målene ikke justeres.

Dagens EU-flåtemål ligger på 95 gram CO2 per kilometer. I 2030 skal snittet ned til 49,5 gram, nesten en halvering på fire år.

Les også: Selger du gammel telefon på Finn: Fabrikktilbakestilling er ikke nok til å slette dataene dine trygt

EU svarer med egen smått-kategori

Brussel har allerede begynt å bevege seg. Kommisjonen la i desember 2025 fram en «M1E»-kategori for små, batterielektriske biler som er inntil 4,2 meter lange og montert i EU. Modellene i kategorien får en bonus-multiplikator på 1,3 mot flåte-utslippsmålene, noe som i praksis gir produsentene 30 prosent mer igjen for å bygge små elbiler enn store.

Reglene skulle etter planen vedtas rundt midten av 2026 og tre i kraft tidlig i 2027. Blant modellene som faller innenfor størrelses-grensen: den oppdaterte Renault 5 E-Tech, Citroën ë-C3 og den kommende VW ID. Polo.

Et konkret eksempel på hva som står på spill ble presentert få dager før Provosts siste utspill: Stellantis viste 12. oktober et elektrisk konsept som gjenoppliver den klassiske Citroën 2CV, med en målpris på rundt 15.000 euro og lansering i 2028, på 80-årsdagen for originalen. Prispunktet er avhengig av at EUs regelverk ikke blir dyrere i mellomtiden.

For norske kjøpere er det den samme pris-logikken som gjelder. Nye biler i Norge selges nå nesten utelukkende som elbiler, og de rimeligste modellene i markedet, Twingo, R5, Citroën ë-C3, er alle produkter av det europeiske småbil-segmentet som Renault mener EU er i ferd med å regulere i hjel.

Les også: Facebook har lagret alt du har gjort: Slik ser du omfanget på to minutter

Les også: WhatsApp for iPhone får innebygd nettleser: Snart åpnes alle lenker uten å forlate appen