Elbil eller fossilbil – hva forurenser egentlig mest?

Det diskuteres heftig: Er elbiler egentlig bedre for miljøet, eller er de bare «grønnvasket» teknologi? Svaret er ikke sort-hvitt – og det avhenger av hvordan man ser på bilens totale livsløp.

Her er sju nøkkelpunkter som forklarer hvor forskjellene virkelig ligger.

Produksjonen av elbiler forurenser mer i starten

Elbiler krever store batterier som inneholder litium, kobolt og nikkel. Gruvedrift og produksjon av disse materialene er svært energikrevende og ofte forbundet med høye CO₂-utslipp. Derfor starter elbiler med et klimamessig «underskudd».

Fossilbiler forurenser kontinuerlig under bruk

Bensin- og dieselbiler slipper ut CO₂ og helseskadelige partikler hver gang de brukes. Selv om produksjonen er mindre belastende enn for elbiler, påfører fossilbiler miljøet et jevnt og stort forurensningsbidrag gjennom hele levetiden.

Strømmen bak elbilen har stor betydning

Elbilens miljøavtrykk avhenger sterkt av hvordan strømmen den lades med, er produsert. Om du lader med strøm fra kullkraft, vil utslippene være langt høyere enn ved bruk av fornybar energi som vann- eller vindkraft.

Livssyklusanalyse: Elbilen vinner over tid

Flere studier viser at selv om elbiler starter med høyere produksjonsutslipp, vil de som regel gå i miljømessig pluss etter 2–4 års bruk. Deretter vil de ha betydelig lavere utslipp enn fossilbiler resten av sin levetid.

Vedlikehold og støy gir miljøfordel til elbilen

Elbiler har færre bevegelige deler og trenger sjeldnere service. I tillegg lager de lite støy, noe som reduserer støyforurensning i bymiljøer. Fossilbiler har større behov for olje, bremsevæsker og eksosanlegg, som også påvirker miljøet.

Fossilbiler slipper ut NOx og partikler

Dieselbiler og eldre bensinbiler avgir mye nitrogenoksider (NOx) og ultrafine partikler. Dette er stoffer som ikke bare forurenser, men også skader menneskers helse – spesielt i tettbygde strøk med dårlig luftkvalitet.

Resirkulering av batterier er fortsatt en utfordring

Selv om elbiler vinner på lang sikt, er det fortsatt en utfordring å resirkulere batteriene fullt ut. Det forskes på bedre løsninger, og mange batterier får et «second life» som energilagring – men dette er fortsatt et felt i utvikling.