To uker til EU-regel: Chatboten din må snart avsløre at den er maskin

Regelen kommer fra Article 50 i EUs AI-forordning og treffer alt fra kundeservice-bot i nettbutikk til stemmeassistenter og AI-genererte bilder. Bryter selskapet reglene, kan det koste opptil 15 millioner euro eller 3 prosent av global omsetning, avhengig av hva som er høyest.

Kravet gjelder både leverandører og virksomheter som tar AI-en i bruk, og omfatter alle tjenester som betjener brukere i EU og EØS. Det betyr at også norske nettsteder som bruker chatbot eller publiserer AI-innhold, må rette seg etter reglene.

Chatboten må si fra ved første kontakt

Kjernekravet i Article 50 er at leverandører må sørge for at "AI-systemer som er ment å samhandle direkte med fysiske personer, er utformet slik at de personene det gjelder blir informert om at de samhandler med et AI-system". Informasjonen skal gis "på en tydelig og gjenkjennelig måte, senest ved første samhandling eller eksponering", ifølge lovteksten.

Unntaket er hvis det åpenbart fremgår av sammenhengen at brukeren snakker med en maskin. En chatbot som er tydelig merket som "AI-assistent" med robot-ikon vil kunne klare seg uten videre varsel, mens en menneskelignende kundeservice-bot uten merking må endres.

Deepfake-bilder og AI-tekst må merkes

Regelen dekker langt mer enn chatbotter. Leverandører av AI som genererer syntetisk lyd, bilde, video eller tekst må sørge for at innholdet er "merket i et maskinlesbart format og kan oppdages som kunstig generert eller manipulert".

For brukersiden gjelder et parallelt krav: virksomheter som publiserer deepfakes, altså AI-manipulert bilde, lyd eller video som gir seg ut for å være ekte, må åpent opplyse om at innholdet er kunstig. Det samme gjelder for AI-generert tekst som publiseres for å informere allmennheten om saker av offentlig interesse, med mindre teksten har gått gjennom menneskelig redaksjonell kontroll.

Kunstneriske og satiriske deepfakes har et innskrenket unntak, men merkeplikten forsvinner ikke helt. Det må fortsatt fremgå at innholdet er AI-generert, bare uten at det ødelegger opplevelsen. For AI-systemer som allerede er på markedet før 2. august, får leverandørene ekstra tid til å innføre den maskinlesbare merkingen, med frist 2. desember 2026.

Bøter på inntil 15 millioner euro

Brudd på transparens-kravene ligger i mellomsjiktet av EUs bøteregime. Article 99 fastsetter "administrative bøter på inntil 15 000 000 EUR eller, dersom lovbryteren er et foretak, inntil 3 prosent av dens samlede globale årsomsetning for forrige regnskapsår, avhengig av hva som er høyest", ifølge lovteksten.

Til sammenligning ligger toppsatsen for forbudte AI-praksiser på 35 millioner euro eller 7 prosent av omsetningen, mens uriktige opplysninger til myndighetene straffes med opptil 7,5 millioner euro. For små og mellomstore bedrifter gjelder det laveste av prosentsatsen og kronebeløpet, ikke det høyeste.

Norsk implementering under EØS

EU-forordningen er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, men Norge har varslet en egen KI-lov som skal peke tilbake på EU-regelverket. Loven har vært på offentlig høring, med innspillsfrist 30. september 2025, og skal etter planen tre i kraft sommeren 2026.

Til støtte for merkekravene publiserte EU-kommisjonen 10. juni 2026 en frivillig Code of Practice on Transparency of AI-Generated Content. Kodeksen skal hjelpe leverandører å dokumentere at de følger loven. Å signere er valgfritt, men selve transparens-kravene i Article 50 er det ikke.

For norske forbrukere betyr regelen at man fra 2. august kan forvente å få beskjed når man snakker med en bot, og at AI-bilder og AI-tekst i nettaviser og på sosiale medier skal være merket. Uteblir varslingen, er det ikke lenger bare dårlig folkeskikk, men et brudd på en EU-lov med bøtesatser som monner.