Svindelnettbutikkene er allerede i gang før julehandelen: Fire tegn du ser på ett minutt

Fredag 27. november er neste store handledag i Norge, og i ukene foran rulles det ut tilbud på alt fra elektronikk til leker. Problemet er at ikke alle nettbutikkene som dukker opp i annonsene og i søkeresultatene faktisk finnes.

Nesten én av fem nordmenn oppgir å ha blitt svindlet minst én gang i livet, og 5 prosent sier det har skjedd det siste året, viser en Ipsos-måling Nkom offentliggjorde i februar. Omtrent halvparten mister penger. Nettbutikker er én av kanalene som peker seg ut.

De fleste svindelbutikker ser proffe ut på overflaten. Men fire sjekker avslører dem så fort du er innom nettsiden, og alle fire kan gjøres på under et minutt.

Nettadressen bruker et varemerke pluss «billig» eller «salg»

Forbrukertilsynets første kjennetegn er selve URL-en. Hos enkelte falske butikker består nettadressen av et kjent varemerke eller produkt kombinert med ord som «billig» eller «salg», med eksempler som superbilligeparajumpers.no og raybansalg.net.

Les også: 30 dagers varsel fra Apple før iCloud-bildene slettes: Slik tar du backup først

Ekte merkeforhandlere trenger ikke å stappe «billig» inn i domenet sitt. Dukker en slik adresse opp i en Facebook-annonse eller i en SMS, er historien som regel allerede ferdig fortalt.

Språket på siden virker maskinoversatt

Produktbeskrivelser og vilkårstekster er neste sjekk. Dårlig språk eller automatisk oversatte tekster er et tegn på at nettbutikken er useriøs, skriver Forbrukertilsynet.

Forbrukerrådet er enda tydeligere på hvorfor: virker tekstene direkte oversatt fra engelsk og fulle av småfeil, er sjansen stor for at ordren din behandles og sendes fra utlandet, ifølge rådets løpende oversikt over utenlandske nettbutikker med «norsk» drakt. Da forsvinner også forbrukerrettighetene dine, og du står selv med importøransvaret hvis noe går galt.

Du finner bare et kontaktskjema

Finner du ingen kontaktinformasjon til selskapet utenom et kontaktskjema, bør du være kritisk. Angrerettloven krever at norske nettbutikker oppgir geografisk adresse, e-post og organisasjonsnummer, noe seriøse aktører har liggende synlig i bunnen av siden eller på en egen «Om oss»-side.

Les også: Ny studie om ChatGPTs minne: Over halvparten er en psykologisk profil av deg

Et skjema som ikke engang viser hvem som faktisk mottar meldingen, er et dårlig tegn alene. Står det heller ikke et organisasjonsnummer du kan slå opp i Brønnøysundregistrene, er det et annet.

Siden krever forskuddsbetaling uten dokumentasjon

Siste sjekk er betalingsmåten i kassen. Ved kjøp fra ukjente nettbutikker du er usikker på, bør du unngå å betale på forskudd, skriver Forbrukertilsynet.

Blir du bedt om å betale via Vipps til en privatperson, med kryptovaluta eller bankoverføring uten kvittering, er det et alvorlig faresignal. Betalingsløsninger med kjøperbeskyttelse, som Klarna eller kortbetaling via BankAxept og Visa/Mastercard, gir deg dokumentasjon og mulighet til å kreve pengene tilbake hvis varen aldri dukker opp.

Problemet er ikke bare de rene bløffbutikkene

I tillegg til de åpenbare svindelbutikkene finnes det en gråsone av ellers lovlige butikker som jukser med prisene. En felleseuropeisk aksjon Forbrukertilsynet publiserte 26. mars viste at minst 30 prosent av 314 kontrollerte butikker i EU og EØS markedsførte salg i strid med reglene, blant annet med villedende førpriser og kunstig press i form av nedtellingsklokker.

Les også: Over 131.000 europeiske Tesla Model 3-biler kalles tilbake: Sjekk om din er på listen

Rabattene du ser i Black Friday-ukene bør derfor sjekkes mot faktisk historisk pris før du klikker kjøp, slik tidligere Teksiden-dekning har gått gjennom i detalj.

Blir du likevel lurt, er førstebevegelsen å kontakte banken eller betalingsleverandøren samme dag og be om tilbakekreving av beløpet. Deretter anmelder du forholdet til politiet via tjenesten på politiet.no.

Les også: Har du iPhone 15: Bruktprisen er allerede halvert og faller videre