Snuoperasjon i EU: Bensinbilen er kanskje ikke ferdig likevel

Berlin og Paris har forhandlet i månedsvis om en felles posisjon på EUs bilpakke, og mye tyder på at kompromisset lander i tide til klimaministermøtet i Brussel 11. desember, melder Brussels Morning. Tyskland krever mer slingringsmonn i CO2-reglene for 2030-2035, mens Frankrike vil ha strengere krav om at elbilene som selges i Europa skal bygges av europeiske komponenter.

EU-kommisjonen trakk allerede i desember 2025 tilbake det opprinnelige kravet om at alle nye biler må være nullutslipp fra 2035. I stedet skal nye biler kutte 90 prosent av utslippene fra avgassrøret, mens de siste 10 prosentene kan dekkes gjennom lavkarbon-stål produsert i EU, e-fuels eller biodrivstoff. Det åpner for at ladbare hybrider, rekkeviddeforlengere og effektive bensinbiler kan selges også etter 2035, ifølge Kommisjonens forslag.

"Vi holder kursen mot nullutslipp i mobilitet, men innfører noe fleksibilitet for produsentene så de kan nå CO2-målene på den mest kostnadseffektive måten," sa klimakommissær Wopke Hoekstra da forslaget ble lagt fram.

Tysk press, fransk kursendring

Tysklands kansler Friedrich Merz har siden i fjor høst drevet et aggressivt lobbyarbeid for å få 2035-datoen myket opp, med argumentet om at tysk bilindustri ikke rekker omstillingen. "2035 kan ikke være en hard frist. Det er ikke teknisk gjennomførbart," uttalte Merz etter et toppmøte med bilindustrien i oktober i fjor.

Les også: Elbilbatteriet taper kapasitet stille hvert år: Gratis test avslører den ekte rekkevidden før du selger

Frankrike var i utgangspunktet mot oppmykningen og sto sammen med Spania om å kreve at forbudet skulle holdes fast. Men i løpet av 2026 har Paris skiftet taktikk. 17. juli i år undertegnet Frankrike og Tyskland en felles erklæring under det 26. fransk-tyske ministerrådet, der de ba om "teknologinøytrale og fleksible CO2-regler sammen med krav til EU-innhold", melder Brussels Signal.

I praksis en handel: Berlin får løsere CO2-krav, Paris får strengere regler om at elbiler må inneholde minst 70 prosent europeiskproduserte komponenter for å kvalifisere til offentlige innkjøp og støtteordninger.

Flere EU-land presser imot

Ikke alle er med på kursendringen. Danmark, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige sendte 8. juni i år et felles brev til Kommisjonen der de advarte mot ytterligere oppmykning. "Fleksibiliteten for produsentene må forbli strengt begrenset, betinget og nøye utformet, slik at den ikke uthuler det langsiktige investeringssignalet mot elektrifisering," skrev de syv landene.

Frankrike undertegnet brevet, men har altså siden posisjonert seg nærmere Berlin i de bilaterale forhandlingene om bilpakken.

Les også: Teslas skjulte datahøsting: Model 3 kontakter 34 sporere, og du kan ikke si nei

Hva betyr det for norske bilkjøpere

Norge har ingen tilsvarende forbudslovgivning som EUs, men satte som nasjonalt mål at bare nullutslippsbiler skulle selges fra 2025. Likevel følger norsk klimapolitikk tett med på EU-sporet, og hvilke modeller som er tilgjengelige i Europa, påvirker også det norske tilbudet.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen advarte i mars i fjor EU mot å uthule 2035-regelen. "Nå er standardene klare. Ingen nye biler med forbrenningsmotor skal selges etter 2035. Om disse kravene blir mykere opp ved å tillate økt bruk av ulike biodrivstoff, vil det være uheldig," sa han til Energi og Klima.

Blir forslaget vedtatt i tråd med den fransk-tyske linjen, kan nye bensinbiler, ladbare hybrider og rekkeviddeforlengere være i salg i det europeiske markedet også etter 2035. Neste milepæl er klimaministermøtet 11. desember.

Les også: Netflix hevet prisen med 22 kroner i Europa: Sjekk om neste faktura blir dyrere

Les også: Kritisk feil i Android lar hackere ta over telefonen via WiFi: Sjekk om du har denne oppdateringen