Norske pumpepriser har allerede hoppet 30 prosent: Analytiker advarer om oljesjokk verre enn 1973

Bakteppet er dramatisk. Torsdag 10. september ble Saudi-Arabias øst-vest-rørledning, landets viktigste omvei rundt det stengte Hormuz-stredet, rammet av droner som ble skutt opp fra Irak. Kombinert med at Hormuz-stredet fortsatt er blokkert, presser det oljeprisen mot nivåer verden ikke har sett på flere år.

Brent-oljen ligger tirsdag 15. september på 107,46 dollar fatet, og analytikere strever med å tolke situasjonen. Davide Tabarelli, president i det italienske analysebyrået Nomisma Energia, advarer i en analyse gjengitt av HDmotori om at rammene for krisen er verre enn markedet foreløpig priser inn:

«I dag peker alt oppover, og det er god grunn til å frykte et sjokk enda mer voldsomt enn dem i 1973 og 1979.»

Rørledning som fører fem millioner fat om dagen

Angrepet mot Saudi-Arabia var det mest alvorlige på oljeinfrastrukturen på flere måneder. Ifølge Saudi-Arabias offisielle erklæring gjenspeilet i Al Jazeeras dekning traff «flere droner med opprinnelse i Irak» rørledningens pumpestasjoner i områdene Riyadh og Medina, med skader på anleggene og skadde personer.

Les også: Batteriet er ikke problemet: Dette kan likevel felle elbilen din før 20 år

Rørledningen er 1200 kilometer lang og har en samlet kapasitet på rundt 7 millioner fat om dagen. Etter at Iran effektivt stengte Hormuz-stredet i februar, har omtrent 5 millioner fat daglig blitt sluset gjennom røret til havnebyen Yanbu ved Rødehavet. Dermed utgjør røret rundt 4-5 prosent av verdens oljeforsyning, og satellittbilder viser skader sør for Medina med røyk og termisk aktivitet fanget opp av NASA.

Riyadh valgte å stanse rørledningen i påvente av reparasjoner. Saudi-Arabia sa i den offisielle erklæringen at kongedømmet «har valgt å ikke svare på nåværende tidspunkt» etter forespørsel fra Iraks statsminister om å la Bagdad få tid til å håndtere angrepene selv.

Hormuz-stredet fortsatt blokkert

Situasjonen forverres av at Hormuz-stredet, der 20 prosent av verdens olje- og gasstransport normalt går, er lammet. Ifølge Al Jazeeras oppdatering passerte bare seks skip stredet på én dag i september, mot rundt 85 i normal drift.

«De viktigste bufferne som fikk oss gjennom de siste seks månedene, er nå praktisk talt oppbrukt», sier analytiker Ben Cahill ved Atlantic Council i Al Jazeeras dekning. Analytiker Khalid Bartafi går lenger: «Klarer Iran å stenge både Hormuz og Bab al-Mandeb, kommer verden til å betale prisen.»

Les også: Slutt på VW-diesel: Volkswagen avvikler kjent motortype på det meste av modellprogrammet

Nordmenn merker det allerede ved pumpa

For norske bilister er dette langt fra en fjern nyhet. Nettavisen skrev 5. september at bensinen steg 29,5 prosent i uken fra 27. august til 4. september, mens diesel gikk opp 23,5 prosent. Ole Hvalbye, oljeanalytiker, sier til Nettavisen at «det er svært små utsikter til at diesel blir billigere med det første». Kjetil Foyn, kommunikasjonssjef i Circle K, beskriver situasjonen slik: «Prisnivået ligger i dag på nivåer vi sist opplevde i tiden etter utbruddet av krigen i Ukraina i 2022.»

Til dette kommer at det midlertidige avgiftskuttet på drivstoff, som hadde holdt prisene nede i fem måneder, forsvant fra tirsdag 1. september. Bare det ga et hopp på rundt 4,50 kroner per liter over natten.

Med Brent-oljen på over 107 dollar og rørledningen i Saudi-Arabia foreløpig ute av drift, er det få signaler om at trenden snur i det korte bildet. Tabarelli tror pumpeprisen i Italia kan nå 2,50 til 3 euro literen dersom krisen forverres, et scenario som ville presse norske priser langt over rekordene fra 2022.

Les også: Tredje generasjon Audi Q7 er lansert: Norske kjøpere må vente på plug-in-utgaven

Les også: 402.000 km som taxi: Denne Tesla Model 3-en har fortsatt 84 prosent batteri