Forskere advarer om TikTok: Algoritmen svekker unges evne til å vurdere psykisk helse-råd

Forskere ved University of Birmingham advarer mot måten TikTok formidler mental helse-innhold på. Etter dybdeintervjuer med unge og en gjennomgang av 27.000 videoer konkluderer studien med at algoritmens hurtige konsumpsjon-mønster gjør det vanskelig for brukerne å skille pålitelig informasjon fra tvilsomme påstander.

Studien ble publisert 24. august 2026 i tidsskriftet Digital Health og bygger på intervjuer og gruppesamtaler med unge i alderen 16-25 år fra skoler og høyskoler i England. Førsteforfatter er Alex Christiansen, og arbeidet inngår i det bredere ESRC-finansierte prosjektet «Influencer Stories of Mental Health and Young People», ledet av professor Ruth Page ved University of Birmingham.

Tre svakheter i møtet med algoritmen

Forskerne identifiserer tre gjennomgående mønstre som gjør unge sårbare når de bruker TikTok som informasjonskilde om psykisk helse.

Det første handler om at de unge vektlegger hvor gjenkjennelig en innholdsprodusent virker, framfor formell faglig bakgrunn. Det andre er en utbredt oppfatning av at TikTok-innhold er «gøy, men fake», noe som svekker den kritiske vurderingen. Det tredje er selve algoritmens tempo, som ifølge studien ikke gir tid til refleksjon.

Les også: Kappløpet om solid-state-batterier: BYD og CATL sikter mot 2027, mens overraskelses-utfordreren kollapser

«Unge er ikke passive brukere av sosiale medier. De er ettertenksomme og ofte skeptiske til det de ser. Men forskningen vår viser at TikToks design gjør det mye vanskeligere å bruke den kritiske tenkningen i praksis», sier Page. Hun understreker at det som betyr mest for de unge er relaterbarhet, ikke pålitelighet, og at det skaper reell risiko når temaet er psykisk helse.

Ingen verifisering av rådgiverne

Det bredere ESRC-prosjektet analyserte 27.000 TikTok-videoer og 68.800 kommentarer over to år. En sentral konklusjon var at det ikke finnes noen verifiseringsprosess for de som poster råd om psykisk helse på plattformen.

Innholdsprodusentene kan dermed anbefale kosttilskudd og alternative behandlinger framfor profesjonell hjelp, uten at brukerne har enkle måter å sjekke bakgrunnen deres. Deltakerne i studien vurderte troverdighet ofte etter antall følgere, ikke etter om personen var registrert hos et fagorgan som britiske GMC eller UKCP.

Forskerne peker også på at språket rundt psykisk helse på plattformen ofte er vagt og forvirrende, spesielt for unge lesere.

Les også: Nå kan du kjøpe en humanoidrobot og få den levert hjem: Tre modeller er til salgs i Europa

Etterlyser tydeligere ansvar

Page mener plattformselskapene selv må ta et større ansvar for hvordan tjenestene er utformet.

«Skal vi ta unges velvære på alvor, kan vi ikke forvente at de skal navigere dette alene. Det krever bedre mediekunnskap som gjenspeiler hvordan plattformene faktisk fungerer, tydeligere systemer for å verifisere troverdige stemmer, og strengere ansvarliggjøring av selve designet av sosiale medier», sier hun.

Bakteppet er en helsetjeneste under press: mer enn 550.000 barn og unge i England står på venteliste for behandling av psykiske plager, noe forskerne mener gjør informasjonen unge finner selv på plattformer som TikTok desto viktigere å ta på alvor.

Stort norsk publikum for TikTok-informasjon

Funnene er relevante også for norske forhold. TikTok har fått fotfeste hos unge nordmenn spesielt: fire av ti i alderen 16-19 år finner nyheter på TikTok, ifølge Statistisk sentralbyrås mediebarometer fra 2023.

Les også: Garmin Fenix 9 Pro lekket på bilder: Titankasse og nytt design avslørt før lansering

Forskerteamet i Birmingham har som del av prosjektet også utviklet et kortspill kalt «Scroll Smart», beregnet for ungdomsskole- og videregående-elever, som skal trene dem i å vurdere troverdigheten av psykisk helse-innhold på sosiale medier ved hjelp av holdepunkter som brukernavn, bio og følgertall.

Les også: Historisk lønnsavtale hos Hyundai: Fagforeningen fikk garanti mot at Atlas-roboter tar over