Følg oss her

Teknologi

Bruker du Euronet-minibank på sommerferie: Slik unngår du skjulte gebyrer som koster deg dyrt

Én knapp på minibankskjermen kan gjøre et kontantuttak flere hundre kroner dyrere.

Publisert

d.

Bruker du Euronet-minibank på sommerferie: Slik unngår du skjulte gebyrer som koster deg dyrt

De gule Euronet-minibankene står tett i flyplassankomsthallene, ved togstasjoner og på turiststrøkene i hele Europa. De er lette å bruke – og lette å tape penger på hvis du ikke vet hvilken knapp du skal trykke på.

Utfordringen er ikke selve uttaksgebyret, men et valg midt i transaksjonen der maskinen tilbyr å regne beløpet om til norske kroner for deg. Sier du ja, betaler du en langt dårligere kurs enn banken din ville gitt.

Kursen Euronet setter selv

Tjenesten kalles Dynamic Currency Conversion (DCC), altså vekslingen skjer i minibanken der og da i stedet for hos banken din. Nå betaler du kursen operatøren bak minibanken har bestemt, og den ligger et godt stykke over markedskursen.

Forbrukerrådet advarer mot ordningen og er kontant i rådet sitt: «Du bør alltid betale i den valutaen som blir brukt i det landet du besøker», sier forbrukerjurist Nora Wenneberg Gløersen. Hun beskriver DCC som «bare et fordyrende mellomledd».

Les også: Glemte barn i varm bil kan reddes: Disse gadgetene og bilsystemene varsler foreldrene automatisk

Påslaget når du velger norske kroner ligger typisk på 6-7 prosent, ifølge Forbrukerrådet. Til sammenligning ligger bankenes eget valutapåslag som regel rundt 1,75-2 prosent når kortselskapet ditt gjør vekslingen.

Design som lurer deg

Seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet mener minibankprodusentene bevisst utnytter at reisende er slitne og har det travelt. «Folk blir villedet av piler, flagg, farger og feilaktige advarsler til å velge den dårligste valutakursen», sier han til E24.

Iversen kaller praksisen manipulativ og peker på at grensesnittene ofte viser norsk flagg ved siden av «NOK», mens lokal valuta bare står oppgitt som en forkortelse. Tilbakeknappen kan være vanskelig å finne, og de samme skjermbildene dukker opp gjentatte ganger for å slite ned brukeren.

En undersøkelse fra 2017 viste at rundt 42 prosent av nordmennene lot minibanken ta seg av vekslingen, ifølge E24 – altså valgte det dyre alternativet uten å vite det.

Les også: Chrome-innstilling de fleste aldri sjekker: Slik hindrer du at noen tar over hele Google-kontoen din

Slik blir regnestykket

Tar du ut tilsvarende 2.000 kroner i en Euronet-minibank og velger norske kroner, kan de 6-7 prosentene fort utgjøre 120-140 kroner i skjult påslag – i tillegg til selve uttaksgebyret. På et helt feriebudsjett blir det raskt til mange hundrelapper i unødvendig kostnad.

Uttaksgebyret hos Euronet er heller ikke lite. Ifølge vekslingstjenesten Wise ligger det typisk på mellom 1,95 og 4,99 euro per uttak, altså rundt 25-60 kroner før kursen i det hele tatt er tatt med i regnestykket.

EU krever åpenhet, men valget er ditt

Siden april 2020 har EUs regler for grensekryssende betalinger krevd at operatører må oppgi vekslingspåslaget som en prosentandel over Den europeiske sentralbankens referansekurs før du bekrefter transaksjonen. Reglene sikrer at informasjonen er der på skjermen – de tvinger deg ikke til å lese den.

Slik gjør du det riktig

Velg alltid «uten omregning» eller lokal valuta når minibanken spør. Da håndterer kortselskapet ditt vekslingen til bankens normale kurs.

Les også: Smart viser nye #2 før Paris: Kan minielbilen redde merkevaren fra kollaps?

Ta ut større beløp av gangen for å spare på faste uttaksgebyr, og finn helst frem til en minibank som drives av en lokal bank i stedet for en uavhengig operatør som Euronet – de tar som regel lavere gebyr og har mer normale vekslingskurser.

Bruker du kort direkte i butikken, gjelder det samme prinsippet: takker du nei når terminalen tilbyr å veksle til kroner for deg, kommer regningen langt billigere ut.

Les også: Samsung lanserer One UI 9 den 7. august: Har du en Galaxy S26, må du fortsatt vente på oppdateringen

Jeg heter Jesper Bengtson og er trafikkansvarlig for hele MGDK, hvor jeg har ansvar for å analysere leseradferd, følge utviklingen i søk og digitale plattformer, og sikre at journalistikken når ut til flest mulig lesere. Gjennom arbeidet følger jeg teknologiutviklingen tett og holder meg kontinuerlig oppdatert på nye produkter, trender og innovasjoner. Elbiler er et av mine spesialområder, men jeg skriver også om smarttelefoner, wearables, datamaskiner, kunstig intelligens, forbrukerelektronikk og annen teknologi. Jeg legger vekt på grundig research, faktabaserte vurderinger og troverdige kilder, slik at leserne får oppdatert og pålitelig informasjon om produktene og teknologien som preger hverdagen.

Annonse