Ny reparasjonsrett fra 31. juli: Dette kan du kreve for mobilen og vaskemaskinen din

Fra 31. juli 2026 skal forbrukere i EU kunne kreve at produsenten reparerer mobiltelefonen, nettbrettet eller vaskemaskinen, også etter at den lovpålagte reklamasjonsperioden er utløpt. Reparasjonen skal skje innen rimelig tid og til en rimelig pris.

Reglene kommer med reparasjonsdirektivet (EU) 2024/1799, vedtatt av Europaparlamentet og Rådet 13. juni 2024. Medlemsstatene har frist til 31. juli 2026 med å gjennomføre direktivet i nasjonal rett. Målet er å forlenge levetiden til hverdagsprodukter og få forbrukerne til å reparere fremfor å kaste.

Disse produktene omfattes

Plikten til å reparere gjelder en avgrenset gruppe produkter i første omgang. Ifølge EØS-notatet fra Justis- og beredskapsdepartementet omfatter direktivets vedlegg II ti produktkategorier, blant dem husholdningsvaskemaskiner og -tørketromler, oppvaskmaskiner, kjøleapparater, elektroniske skjermer, mobiltelefoner, trådløse telefoner og nettbrett, samt varer med LMT-batterier.

Også støvsugere, sveiseutstyr og servere og datalagringsprodukter står på listen, som følger tilsvarende produktkrav i EUs økodesignregler. Listen kan utvides av Europakommisjonen etter hvert som EU vedtar nye økodesignforordninger.

Tolv måneder ekstra ansvar etter reparasjon

En sentral endring gjelder selgers ansvarsperiode. Velger du reparasjon fremfor omlevering når du reklamerer, forlenges selgerens ansvarsperiode med tolv måneder.

Butikken må i tillegg opplyse deg om valget mellom reparasjon og omlevering, og om at ansvarsperioden forlenges hvis du velger reparasjon. Norske forbrukere har fra før en reklamasjonsrett på inntil fem år etter forbrukerkjøpsloven for produkter som er ment å vare vesentlig lengre enn to år, og de reglene kommer i tillegg.

Slutt på blokkering av uavhengige reparatører

Direktivet slår også ned på praksis som gjør det vanskelig eller dyrt å bruke andre reparatører enn produsenten selv. Det blir forbudt med metoder som hindrer bruk av brukte, kompatible eller 3D-printede reservedeler fra uavhengige reparatører.

Produsentene må samtidig gjøre reservedeler tilgjengelige til rimelig pris, og de skal dele både verktøy og teknisk dokumentasjon som trengs for å utføre reparasjonen. Kommisjonen oppretter dessuten en europeisk online plattform for reparasjonstjenester, der forbrukere kan finne reparatører.

Norge følger etter via EØS

Reparasjonsdirektivet er vurdert som EØS-relevant, og Norge er dermed forpliktet til å innføre reglene gjennom EØS-avtalen når rettsakten er innlemmet. Ansvaret for den norske gjennomføringen ligger hos Justis- og beredskapsdepartementet, som skal fremme forslag når direktivet er tatt inn i EØS-avtalen.

Selv om den norske gjennomføringen ennå ikke er vedtatt, er retningen tydelig: forbrukere skal ha reell mulighet til å velge reparasjon fremfor kast. Sjekk kvitteringen din før du gir opp et defekt produkt, og be butikken om et pristilbud på reparasjon før du kjøper nytt.