Droner uten kursplikt i Norge: Disse modellene kan du fly uten sertifikat i sommer

Regelen har gjort DJI Mini-serien og andre lette droner til favoritter for nordmenn som vil filme fra lufta uten å gå gjennom Luftfartstilsynets sertifiseringsløp. Men gebyret på 230 kroner, forbudet i nasjonalparkene og 5 km-sonen rundt flyplassene gjelder likevel, og det er her de fleste snubler.

Luftfartstilsynet plasserer små droner i klassen C0, som flys i underkategorien A1 i den såkalte åpne kategorien. For denne klassen gjelder ingen krav om kurs og eksamen, så lenge dronen faktisk veier under 250 gram. Har dronen kamera, må du derimot registrere deg som operatør på flydrone.no. Uten kamera slipper du også det.

Hvem må registrere seg, og hvem slipper

Selve grensen for full fritak er skarp. Luftfartstilsynet skriver at «unntak for registrering gjelder bare hvis du flyr en drone under 250 gram uten kamera eller hvis dronen er tydelig merket som leketøy», ifølge tilsynets egne registreringssider.

For alle andre, inkludert eiere av kameradroner som DJI Mini-modellene, koster registreringen 230 kroner i året for privatpersoner. Til gjengjeld får du et operatørnummer som må merkes på dronen, enten som synlig tekst eller som QR-kode.

DJI Mini 4 Pro, som er en av de mest solgte modellene i segmentet, veier 249 gram og selges CE-merket som C0-drone hos norske forhandlere. Det plasserer den innenfor A1-reglene, som tillater flyging nær enkeltpersoner, men fortsatt ikke over folkemengder eller arrangementer.

Reglene som gjelder alle, uansett vekt

Selv med en C0-drone er du bundet av de generelle reglene i åpen kategori. Du må alltid ha visuell kontakt med dronen, høyden er begrenset til 120 meter over bakken, og aldersgrensen er 16 år. Kravene går fram av droneregelverket hos Luftfartstilsynet.

I tillegg er det totalforbud mot flyging over folkeansamlinger, uansett hvor liten dronen er. Nær flyplasser gjelder en egen sone. Avinor slår fast at det er forbudssone for droner fem kilometer i rett linje rundt alle norske flyplasser, ifølge selskapets droneregler. Vil du fly innenfor denne sonen, må du søke tillatelse via Avinors egen app.

Nasjonalparkene er nesten alltid stengt

Det er her mange nordmenn tar feil. Selv om Luftfartstilsynet ikke krever kurs for C0-droner, er det Miljødirektoratet som styrer hva som skjer i verneområdene, og der er reglene strenge.

Miljødirektoratet slår fast at «som hovedregel er bruk av droner forbudt i nasjonalparkene og de store landskapsvernområdene», og at forbudet dekker «både å ta av og lette fra området, og å fly inn i verneområdet», ifølge direktoratets veileder. Regelen gjelder både rekreativ og kommersiell bruk, og den påvirkes ikke av dronens vekt.

I naturreservater kan flyging være tillatt dersom verneforskriften ikke sier noe annet, men Miljødirektoratet understreker at «droneflyging som fører til en unødig forstyrrelse av dyrelivet i området, alltid [er] forbudt». Det gjelder særlig i hekketid for fugl og kalvingsperioden for villrein.

Vil du likevel fly, må du søke dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten for det aktuelle området. For nasjonalparker er det nasjonalparkstyret som behandler søknaden.

Sjekk vekten før avreise

Praksis er altså enklere enn den kan virke. Har du en kameradrone under 250 gram, registrerer du deg på flydrone.no, betaler 230 kroner og merker dronen med operatørnummeret. Deretter kan du fly i det meste av norsk natur, så lenge du holder deg unna nasjonalparker, verneområder, folkemengder og flyplassoner.

Er dronen tyngre enn 250 gram, endres bildet betydelig. Da havner du i klassene C1, C2 eller C3, og da må du gjennom A1/A3-eksamen på flydrone.no, og for enkelte modeller også A2-eksamen ved en trafikkstasjon. Klassemerkingen står på esken og på selve dronen, og det er den, ikke bare vekten, som avgjør hvilke regler du må følge.