Følg oss her

AI

Matleveringsrobot gikk amok i hagen: Rev opp planter og slepte stakittet nedover gaten

En Coco-robot pløyde gjennom hagen til en kvinne i Los Angeles og forsvant med stakittet i slep.

Publisert

d.

Matleveringsrobot gikk amok i hagen: Rev opp planter og slepte stakittet nedover gaten

Kaiya Reel satt inne i huset sitt i East Hollywood da hun hørte lyder fra fortauet. Da hun kom ut, sto en autonom leveringsrobot fra selskapet Coco Robotics midt i hagen med hennes eget stakitt viklet inn i hjulet, forteller hun til Futurism.

«Jeg kom ut hit og fant Coco-en i hagen min. Den hadde fått gjerdet mitt viklet fast i hjulet», sier Reel.

Roboten fortsatte deretter uten å bremse, med både stakittet og opprevne palmeblader på slep nedover gaten. En nabo, Roman Henson, bekreftet overfor Futurism at maskinen «hadde kjørt gjennom det lille gjerdet og dro det med seg».

Løp etter roboten i gata

Reel prøvde å stanse den ved å stille seg foran den, men roboten manøvrerte seg rundt og fortsatte videre. Palmebladene som hang fast, pisket biler som sto parkert langs veien.

«Jeg løp etter den og så ut som en helt gal person, som løp etter en robot midt i gata og skrek på den», sier hun.

Coco Robotics kontaktet Reel i etterkant og lovet å dekke skadene på hagen. Selskapet opplyste samtidig at det ville sette i verk interne tiltak for å hindre lignende hendelser. Noen eksplisitt juridisk ansvarserklæring kom derimot ikke.

«Jeg synes den delen som bekymrer meg er at disse selskapene kan komme inn og dumpe teknologien sin i nabolaget vårt uten noen form for ansvarlighet», sier Reel.

Skalerer til tusenvis av roboter globalt

Coco Robotics ble grunnlagt i 2020 og opererer i dag gjennom leveringsplattformer som Uber Eats, DoorDash og Wolt. Selskapet har gjennomført over 500.000 nullutslippsleveranser og betjener mer enn 3.000 restauranter og butikker i USA og Europa, ifølge en pressemelding fra februar 2026.

Selskapet lanserte samtidig en ny generasjon roboter, Coco 2, og opplyser at det er på vei mot en flåte på flere tusen roboter globalt i løpet av 2026. «Hver kilometer robotene våre har kjørt har gjort hele flåten smartere», uttalte administrerende direktør Zach Rash i forbindelse med lanseringen.

Coco er dermed langt fra alene. Konkurrenten Starship Technologies opererer allerede over 2.700 roboter på 270 lokasjoner, som til sammen krysser veier over 100.000 ganger daglig. Etter en lansering i Storbritannia i desember 2025 ruller selskapet nå ut leveringstjenesten i flere europeiske land gjennom en avtale med Uber Eats.

Ansvarsgapet Norge og EU snart må ta stilling til

Historien fra East Hollywood peker på et hull som europeiske forbrukere ikke har fått svar på ennå. I dag finnes det ingen felles overordnede regler i EU for logistikkroboter i det offentlige rom, og forholdene varierer betydelig fra land til land.

Det endrer seg imidlertid delvis fra 9. desember 2026. Da må EUs medlemsstater ha innført det nye produktansvarsdirektivet 2024/2853, som utvider ansvaret til også å omfatte programvare, KI-moduler og oppdateringer. Programvare som er avgjørende for at en robot fungerer, eller som selv kan forårsake skade, blir underlagt de samme ansvarsreglene som fysiske produkter.

Direktivet slår også fast at flere aktører i verdikjeden kan holdes solidarisk ansvarlige, og at produsenter ikke kan avtale seg ut av ansvaret. Hvis årsaken til en feil er uklar, kan domstolene pålegge saksøkte å legge frem bevis og formode ansvar dersom informasjon holdes tilbake.

Norge er tilknyttet EUs indre marked gjennom EØS-avtalen og innfører normalt tilsvarende regler, men tidspunktet for norsk implementering vil avhenge av EØS-prosessen.

Roboter i Norden er ikke lenger science fiction

Autonome leveringsroboter er ikke et fjernt tenkt scenario i Norden. Posten Norge testet leveringsroboter fra Ottonomy i Filipstadkaia i Oslo allerede i november og desember 2022, rapporterer Computer Weekly. Foodora har tidligere varslet planer om robotleveranser i Norge i samarbeid med det danske selskapet Holo.

For huseiere som Kaiya Reel er det derfor et spørsmål om tid før tilsvarende hendelser kan skje utenfor et norsk kjøkkenvindu. Foreløpig er svaret på hvem som betaler for et opprevet stakitt, avhengig av selskapets vilje til å kompensere frivillig, og ikke en klar rettighet.

Annonse