Fra 2. august må chatbotene avsløre at de er KI - EU-loven gjelder også i Norge

Datoen er nedfelt i EU-forordningen om kunstig intelligens, og kravet rammer alt fra kundeservice i nettbutikker til virtuelle assistenter hos forsikringsselskaper og offentlige etater. Bryter virksomheten reglene, kan bøtene komme opp i 15 millioner euro eller tre prosent av den globale omsetningen.

Transparenskravet står i artikkel 50 av KI-forordningen og er en av flere bestemmelser som trer i kraft samtidig, 2. august 2026. Reglene er en del av en gradvis innfasing som EU-kommisjonen startet i februar 2025 med forbud mot de mest inngripende KI-systemene.

Hva chatbotene må fortelle deg

Plikten er enkel å forklare: brukeren skal vite at det er en maskin i den andre enden. Forordningen krever at informasjonen gis "på en klar og distinkt måte senest ved første interaksjon". Det betyr at opplysningen ikke kan gjemmes i en lang vilkårstekst eller i bunnteksten på nettsiden.

Plikten gjelder leverandører av systemer som er ment å snakke direkte med folk. Eneste unntak er når det "er åpenbart" for en alminnelig oppmerksom person at man kommuniserer med kunstig intelligens.

I praksis betyr det at chatboten på nettbankens hjelpeside, taleassistenten du møter når du ringer forsikringsselskapet, og dialogvinduet på Nav.no må starte med å si fra om at det ikke sitter et menneske på den andre siden.

Tekst og bilder skal også merkes

Transparensplikten stopper ikke ved samtaler. KI-generert tekst som publiseres for å informere offentligheten, må merkes som maskingenerert. Bilder, video og lyd som er produsert eller manipulert med KI, må gis et "maskinlesbart og detekterbart" merke, så det er mulig å skille det fra ekte materiale.

Deepfakes har et eget punkt i forordningen. Den som tar i bruk en deepfake i markedsføring eller offentlig kommunikasjon, må opplyse at innholdet er kunstig fremstilt eller manipulert. Det finnes begrensede unntak for kunst og satire, og strengere regler for politiets bruk.

For redaksjonelle tekster gjelder et viktig forbehold: hvis en journalist eller redaktør har gått gjennom og står ansvarlig for teksten, faller plikten til å merke den som KI-generert bort.

Nkom skal følge opp i Norge

Norge er bundet av KI-forordningen gjennom EØS-avtalen, og regjeringen har satt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som koordinerende tilsynsmyndighet. Nkom skal være nasjonalt kontaktpunkt mot EU og passe på at praksis blir lik på tvers av grensene.

Datatilsynet får en sentral støttefunksjon, særlig der KI griper inn i personvernet. Direktør Line Coll uttaler at den nye loven vil gi "et mer solid rammeverk for pålitelig og menneskesentrert kunstig intelligens". Etter Colls syn vil virksomheter som allerede har gode rutiner for personopplysningsloven, ha et godt utgangspunkt for å oppfylle de nye pliktene.

Den norske loven som gjennomfører forordningen i nasjonal rett, er ventet vedtatt i løpet av sommeren, samtidig med at EU-reglene blir bindende.

Hva som skjer hvis reglene brytes

Bøteskalaen i artikkel 99 deler bruddene i tre nivåer. Manglende åpenhet om chatboter og KI-innhold ligger på nivå to, der maksimumsstraffen er 15 millioner euro eller tre prosent av global årsomsetning, det høyeste av de to. Strengere bøter på 35 millioner euro eller syv prosent er reservert for forbudte KI-systemer, for eksempel sosial scoring og enkelte former for biometrisk overvåking.

Små og mellomstore bedrifter kommer billigere fra det. For dem gjelder den laveste av de to satsene, slik at en startup ikke skal kunne knekkes økonomisk av et brudd på opplysningsplikten.

For brukerne handler det ikke først og fremst om beløpene, men om en lovfestet rett til å vite. Fra 2. august skal det ikke lenger være tvil om hvorvidt det er en maskin eller et menneske som svarer.