Hvordan piloter unngår tordenvær og hva som skjer når de ikke kan

Filmer framstiller ofte tordenvær som noe som nesten umiddelbart kan ta ned et passasjerfly, men i virkeligheten er ulykker i slike forhold svært sjeldne. Det handler først og fremst om én ting: Piloter prøver nesten aldri å fly inn i tordenvær med vilje. Tordenceller inneholder gjerne den mest urolige lufta, kraftige opp- og nedvinder, hagl og raske endringer i vær og vind. Derfor planlegges flygninger med et tydelig mål om å styre rundt, ikke gjennom.

Slik finner de tordenværet før det blir et problem

Unngåelsen starter lenge før avgang. Fly får værbriefinger og prognoser som viser hvor det kan utvikle seg kraftige byger langs ruten. Men fordi været kan endre seg raskt, spesielt på lange flygninger, er det verktøyene i sanntid som betyr mest. Ombord bruker piloter værradar og systemer for væromgåelse som viser hvor kraftige skyene er, hvor høyt de strekker seg, og hvordan de beveger seg. Radarbildet er vanligvis fargekodet, der svakere nedbør vises i grønt, sterkere i gult og de mest intense områdene i rødt. Poenget er enkelt: Hold deg unna det røde, og gjerne med god margin.

Teamarbeid i lufta gir ekstra varsler

Piloter flyr ikke alene i informasjonsbildet. Lufttrafikktjenesten følger store mengder trafikk i samme høydebånd, og piloter deler løpende erfaringer over radio. Hvis noen møter kraftig turbulens, er de forventet å si fra, slik at andre kan unngå samme luftmasser. Kombinasjonen av radar og delte rapporter gir ofte et bilde av urolig vær langt foran flyet, og gjør det mulig å be om endringer i høyde eller rute før det blir ubehagelig. Mange flyselskaper anbefaler å holde minst 10 til 20 miles avstand til tordenvær, avhengig av hvor kraftige cellene er.

Les også: SpaceX gjør stor endring med Starlink-satellitter for å øke sikkerheten i verdensrommet

Når fly likevel må nærme seg uvær

Noen ganger ligger det ikke én enkelt tordencelle i veien, men flere spredte byger. Da kan piloter velge å fly mellom dem, gjennom «luker» i systemet, i stedet for å gjøre store omveier. Men selv da er avstanden viktig, fordi tordenvær kan vokse, flytte seg og endre form raskt. Det er derfor det ofte frarådes å forsøke å fly over toppen av en byge. Tordenvær kan strekke seg helt opp mot 40 til 50 tusen fot, og kan bygge seg opp raskere enn man rekker å komme trygt over.

Hva som faktisk kan skje om du havner i kanten av et tordenvær

Når et fly kommer for nær tordenvær, er det som oftest turbulensen passasjerene merker. Den kan føles dramatisk, men er sjelden farlig for selve flyet. Standardprosedyren er å sette flyet på en fart som gir best mulig stabilitet og minst belastning på flykroppen, og så «ri av» uroen. Det mest uheldige som typisk kan skje, er haglskader, som kan gi små bulker i vinger og andre flater. I mer alvorlige tilfeller kan hagl skade frontruten, men dette handler som regel mer om reparasjonskostnader enn om akutt sikkerhet for dem om bord.

Hvorfor landing i tordenvær er det piloter helst vil unngå

Den situasjonen der kraftig vind og turbulens kan bli mer kritisk, er nær bakken. Her er vindskjær en hovedbekymring, altså brå endringer i vindretning eller vindstyrke. Slike endringer kan være utfordrende når et fly er i sluttfasen av innflygingen. Moderne fly har systemer som varsler om vindskjær, og mange flyplasser har egne varslingssystemer. Hvis det oppdages vindskjær over rullebanen, kan flyet bli sendt i holding for å vente, eller omdirigert til en alternativ flyplass. Slike avgjørelser tas i praksis i samspill mellom piloter, flyselskapets operative støtte på bakken og lufttrafikktjenesten, selv om kapteinen har siste ord.

Lyn er skummelt å se, men sjelden et problem

Mange frykter lyn mest, men kommersielle fly er konstruert for å tåle lynnedslag. Det sies ofte at et passasjerfly kan bli truffet et par ganger i året i snitt. Når lyn slår ned, ledes strømmen normalt langs flyets ytre «hud», omtrent som en bil fungerer som en beskyttende kapsel. For passasjerer oppleves det gjerne som et kraftig lysglimt og et smell, men i de aller fleste tilfeller fortsetter flyet helt normalt, med redundante systemer som tar over dersom noe skulle bli påvirket. Det skriver popular science.

Den viktigste grunnen til at det går bra

Det som gjør tordenværflyging trygt i praksis, er at det ikke bygger på flaks, men på planlegging, overvåking og marginer. Værbriefinger, radar, deling av turbulensrapporter, fleksible rutevalg og tydelige regler for når man skal vente eller avbryte en landing gjør at fly stort sett holder seg unna det farligste. Og når de ikke kan holde helt avstand, er fly og prosedyrer laget for at det i verste fall blir en ubehagelig tur, ikke en katastrofe.

Les også: Populær elbil svikter i vinterkulden: Klarer ikke å lade med full effekt