Studie peker på sosiale medier som en skjult oppmerksomhetsbombe hos unge

Debatten om skjermtid har i årevis dreid seg om dataspill, men en ny studie flytter fokuset i en annen retning. Ifølge forskningen er det ikke gaming, men sosiale medier som i særlig grad henger sammen med økende oppmerksomhetsproblemer blant tenåringer. Funnene utfordrer en utbredt antakelse om hva som faktisk belaster unges konsentrasjon mest.

Studien, som er omtalt av PsyPost, gir ny innsikt i hvordan ulike digitale aktiviteter påvirker unges evne til å holde fokus i hverdagen.

Sosiale medier skiller seg tydelig ut

Studien følger unge over tid og sammenligner deres bruk av sosiale medier og dataspill med utviklingen av oppmerksomhetsproblemer. Resultatene viser at intensiv bruk av sosiale medier er forbundet med en tydelig økning i symptomer som distraksjon, rastløshet og vansker med å konsentrere seg.

Derimot fant forskerne ikke den samme sammenhengen når det gjaldt gaming. Selv unge som spilte relativt mye, viste ikke en tilsvarende forverring av oppmerksomheten. Det antyder at det ikke er skjermen i seg selv, men måten den brukes på, som er avgjørende.

Ifølge forskerne kan den konstante strømmen av varsler, korte klipp og raske belønninger på sosiale medier bidra til å trene hjernen til hele tiden å skifte fokus.

Designet kan spille en sentral rolle

En viktig forklaring peker på hvordan plattformene er bygget opp. Sosiale medier er designet for å holde på brukeren gjennom uforutsigbart innhold, likerklikk og kommentarer som kontinuerlig krever oppmerksomhet. Dette kan skape en vane der hjernen forventer konstant stimulering.

Dataspill fungerer ofte annerledes. Her finnes det tydelige mål, sammenhengende oppgaver og lengre perioder med fordypning, noe som ifølge forskerne stiller helt andre krav til oppmerksomheten.

Det betyr ikke at gaming nødvendigvis er uproblematisk, men studien indikerer at det ikke i samme grad er knyttet til oppmerksomhetsproblemer som sosiale medier.

Konsekvenser for foreldre og skjermtidsdebatten

Funnene kan få betydning for hvordan foreldre og beslutningstakere ser på unges skjermbruk. I stedet for brede begrensninger på all skjermtid kan det være behov for mer nyanserte diskusjoner om innhold, plattformer og digitale vaner.

Forskerne understreker at det fortsatt trengs mer kunnskap, men studien bidrar med et viktig perspektiv: Ikke all skjermbruk er lik, og det er særlig strukturen i sosiale medier som ser ut til å utfordre unges evne til å holde fokus.

kilder: PsyPost