Nye regler kan endre hvordan vi bruker AI på jobb

Fra 1. oktober 2025 gjelder nye regler i delstaten California som setter klare grenser for hvordan arbeidsgivere kan bruke kunstig intelligens i rekruttering og ansettelsesprosesser. Endringen, vedtatt av California Civil Rights Council, innebærer at selskaper kan holdes juridisk ansvarlige dersom AI-verktøy fører til diskriminering basert på kjønn, alder, rase, religion, nasjonal opprinnelse eller funksjonsnedsettelse.

Retter seg mot diskriminerende algoritmer

Regelen er en oppdatering av California Fair Employment and Housing Act (FEHA) og omfatter alle former for automatiserte beslutningssystemer – inkludert maskinlæring og algoritmisk vurdering, som brukes til å hjelpe mennesker med å ta beslutninger. Dersom slike systemer gir skjeve eller forutinntatte resultater, er det bedriften selv som bærer ansvaret.

For å sikre sporbarhet må arbeidsgivere nå lagre dokumentasjon på hvordan AI-systemene brukes. Det inkluderer input-data, resultater og vurderinger, som må oppbevares i minst fire år. Også eksterne rekrutteringsbyråer omfattes av loven, bruker de AI-verktøy på vegne av en arbeidsgiver, kan ansvaret likevel havne hos selskapet som hyrer dem inn.

Ikke forbud, men strengere rammer

Den nye loven forbyr ikke bruken av AI, men den markerer et tydelig skifte mot ansvarlig bruk. Bedrifter må kunne dokumentere at de har gjort tiltak for å unngå diskriminering, blant annet gjennom anti-bias-testing før og etter implementering av systemene.

Ifølge eksperter kan dette skape bølger langt utenfor California. Mange store selskaper unngår allerede å ansette i enkelte amerikanske delstater på grunn av kompliserte arbeidslover. Nå kan California havne på den listen for enkelte teknologiselskaper, særlig de som bruker AI-baserte rekrutteringsløsninger.

Et signal til resten av verden

Selv om loven gjelder for California, ses den som et tydelig signal til resten av USA – og trolig også internasjonalt. Den viser at myndighetene nå tar rettferdighet og personvern i AI-baserte beslutninger på alvor.

Hvordan loven vil håndheves i praksis, gjenstår å se, men eksperter mener den vil bli en modell for fremtidige reguleringer. Flere land i Europa, inkludert Norge, følger nå nøye med på hvordan USA begynner å regulere bruken av kunstig intelligens i arbeidslivet.

Kan påvirke norske selskaper

For norske bedrifter som rekrutterer internasjonalt eller samarbeider med amerikanske selskaper, kan endringen få betydning. Mange globale plattformer bruker de samme AI-verktøyene for screening og rekruttering, og kravene i California kan presse fram mer åpenhet og dokumentasjon også i andre markeder.

Reguleringen er et tydelig tegn på at AI ikke lenger er et uregulert eksperiment, men et verktøy som må brukes med ansvar og innsyn, særlig når det gjelder folks jobb og levebrød.