Logg inn med BankID og se hele forbruksgjelden som står på deg: Nesten ingen nordmenn tar sjekken

Rundt 70 000 nordmenn ble utsatt for ID-tyveri i løpet av en toårsperiode, ifølge Norsk senter for informasjonssikring sin ID-tyverirapport 2025. For 18 prosent av dem endte det med at noen flyttet penger ut av egne kontoer. Likevel er det to konkrete sjekker nesten ingen gjør, selv om begge er gratis og tar minutter.

Den første er innsyn i Gjeldsregisteret. Den andre er en frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene.

Sjekk hele den usikrede gjelden din på fem minutter

Gjeldsregisteret samler all usikret forbruksgjeld registrert på deg: forbrukslån, kredittkortgjeld og andre rammekreditter. Registeret omfatter nå 3 530 385 personer og 151 finansinstitusjoner, og hver bank er pålagt å rapportere både benyttet beløp og innvilget kredittramme på hver enkelt kunde.

Du logger inn med BankID på gjeldsregisteret.com og ser hele oversikten umiddelbart. Det er den samme BankID-en du bruker i nettbanken. Ser du en avtale du ikke kjenner til, er det et direkte varsel om at noen kan ha brukt identiteten din til å ta opp kreditt.

Les også: Telefonen stjålet med Apple Pay aktivert: Du har få minutter til å blokkere alle kortene uten å ringe banken

Myndighetene har godkjent tre operatører av gjeldsregister i Norge: Gjeldsregisteret, Norsk Gjeldsinformasjon og Experian Gjeldsregister. Innsyn er gratis hos alle tre, og hver operatør viser den samme informasjonen fordi bankene rapporterer inn til dem alle.

Frivillig kredittsperre hindrer at tyven får nye lån

Oppdager du først en uregistrert gjeld i Gjeldsregisteret, har svindleren allerede slått til. Den andre sjekken retter seg mot å stanse det på forhånd.

Siden kredittopplysningsloven trådte i kraft 1. juli 2022 har alle rett til å legge en frivillig kredittsperre på seg selv, kostnadsfritt og med umiddelbar virkning. Sperren blokkerer nye kredittvurderinger, og uten en kredittvurdering får svindleren ikke innvilget lån eller kredittkort.

Det er fem byråer som kan foreta kredittvurdering i Norge, og en sperre må registreres hos hver av dem for å være komplett: Experian, Dun & Bradstreet (tidligere Bisnode), Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg). Hos Experian logger du inn på Min Experian med BankID, går til kredittsperre i menyen og aktiverer. De øvrige byråene har tilsvarende selvbetjeningsløsninger med BankID. Sperren kan slås av midlertidig når du selv skal søke lån eller flytte strømavtale.

Les også: ADAC-rapport 2026: Elbilene slår fossilbilene stort, men denne Hyundai-en er unntaket

Nettvett.no, drevet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, anbefaler frivillig sperre som ett av de sentrale tiltakene ved mistanke om ID-tyveri, sammen med anmeldelse til politiet og kontakt med kortutsteder.

Lånebedrageri står igjen som sentral svindeltype

Bankene stoppet svindel for 1,5 milliarder kroner i første halvår 2025, skriver Finans Norge i sin statusrapport fra 8. april 2026. Det er første gang på flere år at de økonomiske tapene faktisk gikk ned, men aktiviteten blant svindlerne er fortsatt høy, og lånebedrageri er én av 17 svindeltyper bankene forventer å møte videre.

Nedgangen i klassiske ID-tyverier handler mest om at bankene har strammet inn kravene ved misbruk av BankID, pass og førerkort, forklarer NorSIS. Det reduserer risikoen, men det fjerner den ikke, og en frivillig sperre er fortsatt det mest konkrete grepet en forbruker selv kan ta uten å betale noe for det.

Begge sjekkene koster ingenting og tar til sammen rundt fem minutter. Setter du dem i kalenderen hver tredje måned, oppdager du uregistrert gjeld før den rekker å utvikle seg til inkasso.

Les også: Betaler du dobbelt for strømming: Mange norske mobilabonnement inkluderer allerede Netflix eller Viaplay

Les også: Bankkortet ditt ligger lagret på dusinvis av nettsteder: Slik finner du dem alle og sletter dem på fem minutter