Den skjulte miljøregningen for smartklokken: én million tonn avfall innen 2050

Veksten i smartklokker, glukosemonitorer og andre kroppsnære helsesensorer kan bli en av de raskest voksende avfallskategoriene de neste tiårene. Det viser en ny studie fra University of Chicago og Cornell University, publisert i tidsskriftet Nature i begynnelsen av 2026.

Forskerne anslår at det globale årlige forbruket av helse-wearables kan nå to milliarder enheter innen 2050. Det er en 42-dobling fra dagens nivå, opplyser forskerne i en pressemelding gjengitt på Phys.org i januar.

Til sammen kan disse produktene generere over én million tonn elektronikkavfall og rundt 100 millioner tonn CO2 frem mot midten av århundret, hvis produksjonsmetodene fortsetter som i dag.

Kretskortet er den store klimasynderen

Studien har gått i dybden på fire enhetstyper: kontinuerlige glukosemonitorer, blodtrykksmålere, EKG-monitorer og ultralyd-plastre. Klimafotavtrykket varierer fra 1,1 til 6,1 kilo CO2-ekvivalenter per enhet, avhengig av kompleksitet.

Det aller meste skyldes elektronikken inni. Trykte kretskort og halvledere står for mer enn 95 prosent av enhetens karbonavtrykk. På en kontinuerlig glukosemonitor utgjør alene det fleksible kretskortet 96 prosent av fotavtrykket, ifølge en gjennomgang hos tyske Heise.

Gull i de integrerte kretsene er en hovedårsak. Gruvedrift av gull slipper ut rundt 49.000 kilo CO2 per kilo metall, mer enn 100 ganger så mye som kobber eller aluminium.

Engangsbruk er bygget inn i produktet

En typisk glukosemonitor varer i fjorten dager før hele enheten kastes, selv om det bare er den enzymbaserte sensoren som har gått ut på dato. Kretskortet, batteriet og kapslingen ryker med.

Forskerne mener at bytte til biologisk nedbrytbar plast bare skraper i overflaten av problemet, og typisk gir en reduksjon på to til åtte prosent. Modulær design, der sensoren og batteriet byttes mens elektronikken gjenbrukes, kan derimot kutte karbonavtrykket per brukssyklus med over 60 prosent.

"Vårt håp er at dette rammeverket skal veilede en ansvarlig utvikling av neste generasjons wearables", sier postdoktor Chuanwang Yang ved University of Chicago, en av forfatterne bak studien, i pressemeldingen fra universitetet.

EU-regler er på vei, men smartklokker må vente

Europeiske produsenter har ny regulering i vente. EUs direktiv om reparasjonsrett trer i kraft 31. juli 2026, men smartklokker er ikke spesifikt dekket av første runde. De faller inn under kategorien "annen forbrukerelektronikk", som etter planen omfattes fra 18. februar 2027, ifølge nettverket Right to Repair Europe.

Direktivet legger rammene for at produsentene må tilby reparasjon til rimelig pris, holde reservedeler tilgjengelig i flere år etter at modellen er trukket fra markedet, og åpne for kompatible deler fra tredjepart. Reglene vil etter alt å dømme også treffe det norske markedet via EØS-avtalen, men nettverket understreker at dagens regelverk fortsatt er begrenset i omfang.

Studien er likevel klar på at regulering alene ikke holder tritt med veksten hvis produktdesignet ikke endres. Kombineres modulær arkitektur med substitusjon av kritiske metaller og en grønnere strømmiks, kan klimaregningen reduseres kraftig, men bare hvis grepet tas tidlig.