Europa taper råvarekampen: Kina kontrollerer forsyningen elbiler og AI er avhengige av

En fersk rapport fra det asiatiske teknologimediet Digitimes, publisert 17. juli, konkluderer med at EUs innsats for å sikre tilgang på litium, kobolt og sjeldne jordarter er utilstrekkelig i møte med veksten i etterspørsel fra kunstig intelligens, programvaredefinerte kjøretøy og elbiler. Bekymringen bekreftes av EUs egne revisorer, som tidligere i år ga en alvorlig karakter til unionens forsyningsstrategi.

I en gjennomgang publisert i februar 2026 kom Den europeiske revisjonsretten med en oppsiktsvekkende konklusjon: EU vil trolig ikke rekke å sikre den strategiske råvareforsyningen unionen trenger innen tiåret er omme. Kina står for omkring 60 prosent av verdens produksjon av kritiske råvarer og 90 prosent av raffineringen, og leverer i dag 98 prosent av EUs sjeldne jord-magneter og 97 prosent av magnesiumimporten.

"Uten kritiske råvarer blir det ingen energiomstilling, ingen konkurransekraft og ingen strategisk autonomi", uttalte Keit Pentus-Rosimannus fra revisjonsretten i forbindelse med rapporten.

En avhengighet Beijing kan slå av og på

Sårbarheten ble tydelig i praksis. Kina innførte eksportrestriksjoner på tunge sjeldne jordarter og permanentmagneter i april 2025, og skjerpet dem ytterligere i oktober samme år med blant annet en foreign direct product-regel og embargo på teknologioverføring. Etter et møte mellom Donald Trump og Xi Jinping 30. oktober ble restriksjonene suspendert for ett år, men de er ikke fjernet, kun lagt til side.

Effekten på europeisk industri var merkbar. Ifølge tenketanken CSIS hoppet leveransene av sjeldne jordarter til Europa 60 prosent i november 2025 sammenlignet med året før, etter at forsyningen hadde vært stram gjennom sommeren og høsten. Kina er hovedraffinerer for 19 av 20 viktige strategiske mineraler.

Brussel svarer med tre milliarder euro

For å demme opp for situasjonen vedtok Europakommisjonen 3. desember 2025 handlingsplanen RESourceEU. Planen mobiliserer tre milliarder euro fra EU-midler og Den europeiske investeringsbanken i løpet av de neste tolv månedene, og målet er å redusere avhengigheten av enkeltland med opp mot 50 prosent innen 2029 innenfor batterier, sjeldne jordarter og forsvarsrelaterte råvarer.

Ambisjonen er sterk, men startpunktet er svakt. Kritisk råvarelov (CRMA) har som ikke-bindende mål at ti prosent av EUs forbruk skal komme fra egen utvinning, førti prosent fra egen prosessering og tjuefem prosent fra resirkulering innen 2030. Ingen av delene er innfridd i dag, og et enkelt land skal ikke stå for mer enn 65 prosent av forsyningen av en strategisk råvare. Der er avstanden til virkeligheten enda større.

Norge sitter på et europeisk trumfkort

For Norge er råvaresituasjonen både en risiko for det grønne skiftet og en industriell mulighet. Fensfeltet i Telemark er Europas største kjente forekomst av sjeldne jordarter, og Rare Earths Norway kunngjorde 3. mars 2026 at ressursestimatet er oppdatert fra 8,8 til 15,9 millioner tonn totalt sjeldne jord-oksider, en økning på rundt 80 prosent. Andelen neodym og praseodym, som EU regner som de mest kritiske av alle, er justert opp til rundt 19 prosent av forekomsten.

"Resultatene er svært positive og gir motivasjon for selskapets videre satsing", sa daglig leder Alf Reistad i pressemeldingen. Næringsminister Cecilie Myrseth sa at oppdagelsen "bringer Fensfeltet inn i en helt ny liga".

Norge har også en tung posisjon innen prosessering av silisium-baserte materialer gjennom selskaper som Elkem, Wacker Chemicals Norway og Finnfjord. Det er akkurat den delen av verdikjeden EU peker på som den mest sårbare. Europakommisjonen mottok mer enn 160 søknader i den andre runden med strategiske prosjekter under CRMA, med søknadsfrist i januar 2026, hvorav 75 gjelder batteriverdikjeden og 21 gjelder sjeldne jordarter for permanentmagneter.

Om Fensfeltet faktisk blir Europas første produsent av sjeldne jordarter, avhenger av at prosjektet flytter seg fra ressursestimat til drift før 2030. Kommer utbyggingen ikke i tide, står Europa igjen med den samme kinesiske avhengigheten neste gang Beijing bestemmer seg for å skru til.