Hvorfor endrer babyer øyenfarge?

Den nyfødte med dype blå øyne kan ha en helt annen farge innen første bursdag. Endringer i øyenfarge er vanlig og skjer i et samspill mellom gener, lys og kroppens naturlige pigmentering.

Øyenfargen er ikke fast ved fødsel

Mange babyer fødes med lyseblå øyne, men det betyr ikke at de forblir slik. Ifølge barnelege Rebecca Chasnovitz ved University of North Carolina endrer øyefargen seg hos mange i løpet av det første leveåret – spesielt hos dem som er født med lyse øyne. Hos noen forblir øyenfargen uendret, men hos andre mørkner den gradvis.

Les også: Denne nye mobilfunksjonen gjør «Send»-knappen overflødig

Hva skjer i øynene?

Øyefargen styres av mengden melanin – det samme pigmentet som påvirker hudfarge. Spesialiserte celler i øyet, kalt melanocytter, produserer melanin i regnbuehinnen (iris). Mye melanin gir brune øyne, lite gir blå, og mellomnivåer gir grønne eller hasselbrune øyne.

Lyseksponering er en viktig faktor. Når babyer utsettes for dagslys, aktiveres melanocyttene og begynner å produsere mer pigment. Enkle ting som trilleturer og sollys i hjemmet er nok til å sette prosessen i gang. Det skriver popular science.

Genene avgjør, men ikke alene

Genetikk spiller også inn. Men øyenfarge arves ikke etter enkle mønstre som hårfarge – flere genetiske markører er involvert. Det betyr at to foreldre med mørke øyne oftest får et barn med mørke øyne, men ikke alltid. Har en besteforelder lyse øyne, kan det genetiske materialet fortsatt gi utslag.

Chasnovitz forklarer: "To foreldre med lyse øyne får oftere barn med lyse øyne. Men det kan også være helt tilfeldig, særlig når det er genetisk variasjon i familien."

En studie fra Stanford i 2016 viste at 63 % av 192 nyfødte hadde brune øyne, 21 % blå, 6 % grønn- eller hasselfargede, og 10 % kunne ikke plasseres klart i én kategori.

Når bør foreldre følge ekstra godt med?

Endringer i øyenfarge skjer gjerne i løpet av de første seks månedene, men kan fortsette i opptil ett år. Øynene blir ofte "grumsete" før de skifter til en mørkere farge.

Det finnes noen sjeldne tilfeller der øyenfarge kan være tegn på underliggende tilstander. Har barnet én blå og én mørk øye, kan det være snakk om Waardenburgs syndrom – en genetisk tilstand som krever videre utredning.

Skjeve eller vandrende øyne er vanlig hos nyfødte, men dersom dette ikke har bedret seg innen fire til seks måneder, anbefaler Chasnovitz at man oppsøker øyelege.

Hun minner også om at synet er det minst utviklede sanseorganet ved fødselen – noe som gjør øyne ekstra følsomme for utviklingsvariasjoner.

Øyenfarge er altså resultat av både gener og miljø, og selv om det kan være spennende å følge med på endringer hos barnet, er variasjonen helt normal. Det viktigste er ikke hvilken farge barnet ender opp med – men at øynene fungerer godt.

Les også: De mest utsatte appene i 2025: ekspertene advarer