Bruker du inkognito i nettleseren fordi du tror ingen ser hva du gjør: Det er en svært vanlig misforståelse

Internettleverandøren, arbeidsgiveren og nettstedene du besøker ser fortsatt alt du gjør, også når du åpner et «privat» vindu i Chrome, Safari, Edge eller Firefox. Funksjonen er bygget for at neste person som setter seg ved samme PC ikke skal se historikken din, ikke for å gjøre deg anonym på nettet.

Google er tydelig på dette i sin egen Chrome-hjelp: «Selv om inkognito kan bidra til å holde nettlesingen privat på enheten din, gjør det deg ikke usynlig.» Nettstedene du besøker, skolen, arbeidsgiveren og internettleverandøren kan fortsatt observere aktiviteten.

Mozilla har samme beskjed om Firefox. Privatmodus lar deg surfe uten at nettleseren lagrer passord, cookies og historikk, men «det hindrer ikke internettleverandøren din i å se hvor du har vært på nett».

Hva inkognito faktisk gjør

Når du åpner et inkognito- eller privat vindu, slutter nettleseren å skrive historikk, cookies og midlertidige filer til disken når fanen lukkes. Det er hele funksjonen. Formålet er å dele en PC uten at neste bruker ser hva du har gjort, ikke å skjule deg på nettet.

Les også: PS4, Xbox One og original Switch samler støv i skuffen: GTA 6 gjør dem tusenvis av kroner verdt akkurat nå

Nettstedene du besøker vet fremdeles IP-adressen din, og de kan lage en fingeravtrykksprofil av nettleseren uansett om du er i privat modus eller ikke. Jobber du på kontorets Wi-Fi, kan arbeidsgiveren fortsatt se trafikken. Logger du inn på Google, Meta eller Microsoft i et inkognito-vindu, er du fortsatt logget inn, og tjenesten vet hvem du er.

Googles egen advarsel ble skjerpet i 2024

I januar 2024 oppdaterte Google selve startskjermen i Chromes inkognito-modus. Den nye teksten lyder: «Andre som bruker denne enheten vil ikke se aktiviteten din, så du kan surfe mer privat. Dette endrer ikke hvordan data samles inn av nettstedene du besøker og tjenestene de bruker, inkludert Google».

Endringen kom etter at Google avsluttet gruppesøksmålet Brown v. Google, der saksøkerne hevdet selskapet hadde villedet brukerne til å tro at inkognito også stengte for Googles egen datainnsamling. Som del av forliket slettet eller avidentifiserte Google milliarder av oppføringer med inkognito-data og måtte endre hvordan funksjonen beskrives.

Dette er det som faktisk hjelper

Vil du at internettleverandøren eller en nettverksadministrator ikke skal kunne se hvilke nettsteder du besøker, trenger du mer enn et privat vindu:

Les også: Her kan nordmenn på bilferie lade elbilen for to kroner kilowattimen, under halvparten av hjemmeprisen

- VPN krypterer trafikken mellom enheten din og VPN-tjenesten, slik at ISP-en bare ser en kryptert strøm. Men ikke alle VPN-tjenester er like trygge; særlig gratisvarianter samler ofte mer data om deg enn de aktørene du prøver å skjerme deg fra, som en gjennomgang av gratis VPN-apper viste.

- Nettleser som blokkerer sporing. Firefox og Brave har innebygd beskyttelse som stopper tredjepartscookies og fingeravtrykks-skript, også i vanlige vinduer, ikke bare private.

- Kryptert DNS (DNS over HTTPS) skjuler hvilke domener du slår opp fra andre som sitter på samme nettverk. Chrome, Firefox og Edge tilbyr dette som en innstilling under personvern eller sikkerhet.

Vil du ha reell anonymitet, finnes Tor-nettleseren. Den er treg og ikke egnet som hverdags-nettleser, men ingen av de store alternativene kommer i nærheten av beskyttelsen den gir.

Les også: Netflix-kontoen din kan ha ukjente brukere akkurat nå: To trykk viser alle aktive pålogginger og kaster dem ut

Inkognito er fortsatt nyttig når du vil sjekke flypriser uten at cookies gir deg et dyrere tilbud, låne PC-en til noen uten å blande sammen pålogginger, eller unngå at nettbanken dukker opp i adresselinjen senere.

Les også: Betaler du med debetkort på nett: Kredittkortet gir deg langt bedre beskyttelse